hits

Norge har en fallende sysselsettingsprosent

 

KIlde: @SSBnytt - AKU-ledighet

 

I følge AKU-tallene har vi dag en arbeidsledighet på 4,0%, og det har blitt mindre arbeidsledigheten i Norge, men ser vi på sysselsettingsprosenten så har den falt dramatisk de siste årene. Spørsmålet til våre politikere blir

1) Hva gjør dere for å øke sysselsettingsprosenten

2) Hvor blir det av dem som faller ut av arbeidsmarkedet

3) Hva er forskjellen på sosial demokratisk politikk og konservativ m/høyrepopulister

4) Politiske tiltak for å øke sysselsettingsprosenten

 

Sysselsettingsprosenten var på sitt høyeste i 2008 med 72% , etter den tid har den falt jevnt år etter år.  i 2008 fikk vi finanskrisen. Dette fikk store virkninger i verdensøkonomien. Ett resultat var økt arbeidsledighet, som igjen gjorde at folk flest fikk dårligere økonomi. Dette igjen førte til mindre forbruk, som er avgjørende for vekst i økonomien.

 

Som motkonjunkturpolitikk, meddelte FED-sjef Ben Bernanke at de ville starte med kvantitative lettelser (QE) i USA, dette var i mars 2009. I mars 2015 startet Eurosonen med kvantitative lettelser (QE), videre nedskalering starter fra januar 2018. I dag ser dette ut til å være ett godt tiltak for øke vekst i økonomien.

Siden finanskrisen har sysselsettingsandelen falt jevnt, med en sysselsettingsandel på 72% i 2008, 69% - 2010,  67% - 2016. Spørsmålet blir hva kan dagens politikere gjøre for å øke sysselsettingsprosenten?

 

Kilde: SSB - Sysselsettingsprosenten i befolkningen mellom 15-74 år

Kilde: Twitter: @EigilKnutsen

 

De borgerlige har funnet en løsning igjennom kutt i velferdsordningene, så de sender de arbeidsledige på «fattigkassa» ved kutt i arbeidsavklaringspenger/ dagpenger. Bortevekke ble de i statistikken over arbeidsledige (AKU). De satser mindre på forskning og utvikling, noe som også gir mulighet for økt aktivitet i samfunnet Den borgerlige regjeringen er i dag en svekket utgave av seg selv etter valget høsten 2017.

 

Venstresiden har også vært for lite aktiv i sin motkonjunkturpolitikk for å øke sysselsettingen, men vi har i dag også en omstilling i økonomien til den fjerde industrielle revolusjon. For myndighetene kan dette ta tid. Men de har ett sterkt ønske om å ivareta dagens velferdsordninger for de som er arbeidsledige for en kortere tid, og de langtidsledige med mindre og større helseproblemer, som for eksempel: Dagpenger og Arbeidsavklaringspenger (AAP)

 

Det er altfor mange som er uten jobb, dette har rammet de mest sårbare på arbeidsmarkedet. Mange har forsvunnet ut av arbeidsmarkedet. Det er ingen som vet hvor de er.

Den blåblå regjeringen har ingen mål i hvordan de skal skape nye arbeidsplasser etter oljen. De forsøker seg med kutt i velferdsordningen og «woorking-poor» kontrakter, men hvordan skaper dette nye arbeidsplasser!

 

I den nye digitale tidsalderen er det behov for en aktiv politikk for omstilling til den digitale hverdagen - hva med en digital- minister! Sverige har en digital- og bostadsminister. Dette kunne være noe for Norge også. Dette gir mulighet for å tilrettelegge for mange nye arbeidsplasser i Norge. I dag risikerer vi å tape arbeidsplasser til Norden, USA og Kina. Det er noe som ikke er ønsket politikk i Norge.

 

Viser også til tidligere blogginnlegg, hvor temaet har vært omstilling til nye næringer, digital, gründere, innovasjon og nyliberalisme

 

Kilde:

E24

@SSBnytt

twitter

Diettgodtgjørelse - nye regler for skattelegging

Det finnes forskjellige måter å få økt skatteinntektene for samarbeidsregjeringen Høyre, Frp, Venstre og Krf. En lur idé er å skattelegge diettgodtgjørelse av arbeidstakere. Dette kompliserer det allerede eksisterende regelverket, økt arbeidsmengde hos arbeidsgiverne, ikke minst mye mer å følge med for arbeidstakeren:

 

Statens satser for reiser innland

Satser 2017

 

Her er dagens gjeldende satser for dekning av utgifter til kost, overnatting, bruk av egen bil og bruk av andre egne fremkomstmidler ved reiser innenlands for statens regning i 2017.

 

Utgifter til kost (§ 9)

For reiser over 15 km og som varer utover 6 timer, dekkes utgifter til måltider etter satsene i a)-c):

a) Reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer ulegitimert sats på kr 289,-
b) Reiser over 12 timer ulegitimert sats på kr 537,-
c) Reiser med overnatting      ulegitimert sats på kr 733,-

Skatteetaten opererer også med "pensjonatsats" og "brakkesats". Dette er ikke satser som fremgår av Særavtale for reiser innenlands for statens regning. 

Måltidstrekk av utgifter til kost dersom enkelte måltider dekkes av andre enn arbeidstakeren:  

Frokost 20 % av sats 
Lunsj 30 % av sats 
Middag 50 % av sats

 

Endringen betyr at deler av diettgodtgjørelsen skattelegges, mens en annen del fortsatt ikke skattelegges. Helt konkret blir det slik at 150 kroner av diettgodtgjørelsen hvert døgn skal skattelegges, og betale arbeidsgiveravgift av 150 kroner. Det samme vil gjelde hvis man bor på pensjonat eller privat. 150 kroner av godtgjørelsen på henholdsvis 315 og 205 kroner vil bli trekkpliktig.

 

De som får dekket faktiske utgifter etter regning, vil imidlertid fortsatt kunne motta dette skattefritt. I dette tilfellet kan mange vurdere hvilken avtale skal ha, kanskje de skal gå over fra å reise på diett til å reise på regning.

 

Endringen innebærer at utbetalingene til arbeidstakerne må splittes i en trekkpliktig og en trekkfri del, på samme måte som det ble gjort med kilometergodtgjørelse for to år siden.

 

Samarbeidskameratene til denne regjeringen Venstre og Krf ble enig om årets statsbudsjett. Dette mener de skal gi 212 millioner kroner ekstra i statskassen. Omfordelingen fungerer også hos den konservative fløyen.

 

Viser også til blogginnlegg fra juli 2014 - hvor regjering hadde som mål å forenkle lover og regler innen flere sektorer i næringslivet    http://gunnstorro.blogg.no/1404215852_lovendringer_fra_1_ju.html

 

 

Kilde:

FriFagbeveglse

Statens satser for reiser Innenlands

Twitter @infotjenester

 

Den norske kronen faller som en stein

Den norske kronen faller som en stein. Vi må tilbake til desember 2014, for å finne forrige gang euroen og USD var like dyr som i november 2017. Kronen har vært utrolig svak denne høsten, til tross for en bedre oljepris USD 63,77

 

Brent Oil pris USD 63,77 - 24 november 2017

 

Renteheving etter avsluttet tappering i USA. EU skalerer ned kvantitativ lettelse (QE) fra 1 april 2017, og en fortsatt skalering  januar 2018 fra euro 60 milliarder til euro 30 milliarder. Hvordan vil dette påvirket EUR/NOK og USD/NOK 

 

Kursutvikling fra oktober til november 2017

 

Kronen har blitt ytterligere svekket denne høsten. Grunnen til dette er avsluttet kvantitativ lettelse (QE) i USA, og tappering i Eurosonen. Det er første gang i historien at kvantitativ lettelse (QE) har blitt brukt for å øke veksten i verdensøkonomien. Til dags dato ser det ut til at dette har vært vellykket. USA hevet renten i september fra 1,00% til 1,25% Verdensøkonomien viser tegn til bedring.

 

Kilde: CNBC -  USA økte renten i september til 1,25%

 

Kampesteinene i verdensøkonomien begynner å rulle, og dette vil i løpet av det neste året påvirke norsk økonomi. Allerede i dag ser vi en svekkelse av den norske krone. Taperingen vil fortsette i EU, og det blir ett spørsmål hvor aggressiv den nye sjefen i FED Jerome Powell vil bli i sin videre renteheving - (hawkish eller dovish)

 

Ny FED-sjef fra 1 februar - Jerome Powell

 

Det som også ytterligere har svekke norsk økonomi er 1) fall i boligprisene, 2) lav inflasjon i september og oktober. 3) En kjerneinflasjon 1,1% YoY (oktober) , den laveste siden februar 2013. 4) En svak vekst i norsk økonomi BNP- Fastlandsnorge 0,6% i 3 kvartal. Norge har allerede en rekordlav rente på 0,5%.

 

2) Compare with the #CPI #inflation in #Norway 0,1% in October, according to SSB. Flat as fishmarket from September 0,1% #CPI #rate #houseprices #SSB 

 

3) Konsumprisindeksen #KPI steg 1,2% YoY (oktober) 2017. #KPI_JAE steg 1,1% YoY (oktober) 2017. Den laveste YoY siden februar 2013 #Inflasjon #rente #lønn

 

4) BNP Fastlands-Norge økte 0,6 prosent i 3. kvartal 2017. Fastlandsøkonomien fortsatte dermed i samme veksttakt som de to foregående kvartalene

 

 

Optimismen i Norsk økonomi er svekket, viss den videre utviklingen fortsetter med svak vekst, lav inflasjon, økt oljepris og fortsatt fall i boligprisene. I dag har vi en nyliberal regjering, som i utgangspunktet er imot enhver regulering av norsk politikk.  Dagens politikere burde følge den videre utviklingen i Norsk økonomi med argusøyne. Utfallet kan bli

 

DEFLASJON: reduksjon i prisnivå på varer og tjenester. Årsak kan være redusert pengemengde i forhold til varer og tjenester, som igjen øker kjøpekraften til penger. Vanskeligere å få inntekt (reduserte lønninger, oppsigelser), som fører til at lånetakerne ikke har nok til å betjene lånene sine. Konsekvens er reduserte investeringer, og når dette skjer i stor skala, vil markedprisene kollapse

 

i norsk økonomi. Og i siste ledd er det forbrukerne som må betale prisen for en norsk økonomi i utakt med verdensøkonomien.

 

 

Kilde:

Wikipedia

Twitter

SSB

Yahoo Finance

Nyliberalisme

Def Nyliberalisme:

Er når de frie markedskreftene får fritt spillerom uten innblanding fra staten. Statlig innblanding i økonomien er ett minimum, uansett hvor edle motivene er.

Statens oppgave bør i henhold til nyliberalistisk teori være begrenset til å sikre konkurranse, gjennom lovverk og domsstoler. Ett større ansvar hos individet, ved siden av en ideologi om valgfrihet. Ingen velferdsordninger utover eksistensminimum.

De fremste teoretikerne innen nyliberlisme er Milton Friedman, Friedrich August von Hayek, Ludwig von Mises. Som eksempel i praktisk politikk i nyere tid har vi Margaret Thatcher og Ronald Reagan på 80-tallet, men de kalte seg selv konservative (Wikipedia)

 

I Norge fikk de konservative - Høyre, Frp, Krf og Venstre ett knapt parlamentarisk flertall ved valget 11 september. 66 dager etter valget har vi ikke fått en ny regjering. I Nederland fikk de dannet en regjering etter 208 dager, men uten høyrepopulistene i regjering.

 

I ett historisk perspektiv så kan vi se tilbake på børs-krakket i 1930. Dette dannet grunnlag for fremveksten for Hitler i Tyskland. Dette med uante følger for den europeiske befolkningen.

På 1970-tallet begynte den keynesianske politikken å tape terreng igjen i både Europa og USA, da begynte de nyliberale ideene å blomstre. De fikk god hjelp av sympatiserende journalister og politiske rådgivere. Presidenten i USA Jimmy Carters og Storbritannia's statsminister Jim Callaghans.

Etterfølgerne på 1980-tallet Margaret Thatcher og Ronald Reagen fulgte opp med skattereduksjoner for de rike, reduserte makten til fagorganisasjonen, deregulering, privatisering, outsourcing og konkurranse i offentlig sektor. I motsetning til:

 

keynesianske politikken, som går ut på at staten går aktivt inn i økonomien for å motvirke konjunktursvingninger. Viser økonomien tegn til stagnasjon, bidrar staten med økonomiske tiltak for å holde aktiviteten i økonomien oppe. Tiltak kan være lavere renter, skatt, økte offentlige overføringer, trygdeordninger osv. På den andre siden trekker staten tilbake penger i en økonomi som går for godt gjennom inngrep i de offentlige budsjetter, høyere renter og høyere avgift på privat forbruk. Dette kalles også motkonjunkturpolitikk (Wikipedia)

I tiden etter Thatcher og Reagen på slutten av 1980-tallet var Storbritannia og USA i økonomisk ruin. I Norge hadde vi den konservative regjeringen med Kåre Willoch som statsminister (1981 - 1986). Norge er ett lite land med en økonomi som blir påvirket av det som skjer i USA og Storbritannia. Det mest katastrofale resultatet for mange private husholdninger og bedrifter var en rente på opp mot 18%. Med de resultater dette fikk for Norge. I 1986 fikk vi en ny statsminister fra sosialdemokratene Gro Harlem Brundtland - Arbeiderpartiet.

Den nye bølgen av nyliberalisme og denne gangen også høyrepopulisme i Europa, fikk sin start ved finanskrisen i 2008. Organisasjonene IMF, Verdensbanken, Maastricht-traktaen og WHO er store verdensomspennende organisasjoner som har påvirket verdensøkonomien i en neoliberal retning, ofte uten mulighet for demokratisk påvirkning.

Neoliberalismen har også fått ytterligere næring igjennom epidemier av ensomhet og psykiske lidelser, som depresjoner, angst, fobier, selvskading og spiseforstyrrelser. Paul Verhaeghe har dokumentert dette i en bok: Hva med meg? Vi har kommet inn i en ond sirkel, som det ikke trenger å bli så lett å bryte.

 

Bok: Paul Verhaeghe - What about me?

 

I 2016 ble Donald Trump valgt til president i USA, hvor trickle-down economics og woorking-poor har fått en ny æra. Skattelette til de rike, deregulering av finansinstitusjonen og ikke minst nedbygging av Obamacare. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Donald Trump er aktiv på twitter, dette for å unngå fake news ifølge hans egne uttalelser. Det er Donald Trump, som sitter på sannheten i alt og ett.

 

fattidom og sult

 

I Norge fikk de konservative med de høyrepopulistiske i regjering fornyet tillit med en knapp margin. De har like før og rett etter valget, begynt en storstilt nedbygging av velferdsordningene i det stille, som har ført til økt fattigdom i Norge. I dag står menneskeverdet i Norge under sterkt press.

Det ser ut til å gå i bølger med krisene som har kommet i løpet av de siste 80-årene, utløst av økonomiske årsaker. Dette har igjen fått fremvekst av nyliberalisme og høyrepopulisme. En annen grunn til at neoliberalismen igjen har fått fotfeste er at politikken trenger nye tanker i den fjerde industrielle revolusjon, hvor mange oppfatter at arbeidstakernes arbeidshverdag blir satt under press. Den digitale hverdagen krever nye tanker og ideer fra politikken, samt klima og miljø har blitt en viktig utfordring i vårt forbrukersamfunn.

 

Kilde:

Wikipedia

The Guardian - neoliberalisme

Er vi blitt udemokratiske?

 

Ett innlegg av Professor Noralv Veggland ved Høgskolen i Lillehammer, som ble publisert i Nye meninger 13 november 2017. Dette har jeg ønske om at flere kan få lese!

 

Professor Noralv Veggland

 

Regjeringens tro på forenkling og mindre demokrati er stor og ambisiøs

 

All makt i denne sal, altså i Stortinget som vår konstitusjonelle lovgivende forsamling, lærte vi på skolen. Slik er det slett ikke lenger. Om lag 30-35 prosent av alle lovvedtak i Norge besluttes utenfor Stortinget, viser nye beregninger gjengitt tidligere i år på NRK. Prosenten kan være høyere. Er vi blitt udemokratiske?

De fire instansene som står for disse utenomparlamentariske lovvedtakene er

1) EU-lovgivning vi får gjennom EØS-avtalen, kalt EU-lover, forordninger, direktiver og vedtak som blir til norsk lov ved en formell stortingsgodkjenning. Stortinget har en reservasjonsrett som kan benyttes, men er bare brukt én gang.

2) Andre internasjonale avtaler og konvensjoner hvor Norge er forpliktende deltaker, slik som NATO, Flyktningkonvensjonen, Menneskerettighetskonvensjonen og mange andre.

3) Norsk Høyesterett med sine fortolkninger av gjeldende lovgivning som blir til vedtak på stadig flere lovområder, dvs. norsk lovgivning blir endret. Ja, selve Grunnloven fortolkes og blir i praksis endret, viser forskning. Det kalles rettsutvikling.

 

4) Dessuten fristilles offentlige armlengdes foretak slik som de regionale helseforetakene, Statkraft, Statoil, Statskog, Telenor og mange andre, og våre folkevalgte mister styringsmuligheten. Det bildet som avspeiler seg er typisk for den statsformen som internasjonalt omtales som reguleringsstaten. EU er en nesten ren reguleringsstat, med regulering som den helt dominerende styringsform. Styringsformen skaper det som kalles demokratisk underskudd. Folkestyret svekkes og politikken rettsliggjøres. Vår blåblå regjering kaller dette for forenklingspolitikk.

 

Regjeringens forenklingspolitikk anser ikke bare det statlige og kommunale byråkratiet som en hindring for effektiv samfunnsstyring, men også folkevalgte forsamlinger og organ på alle nivå regnes til denne kategorien; de hefter effektivitet. Ja, byråkrati og folkestyre hører sammen i en demokratisk stat. Byråkratiet er de folkevalgtes redskap for utøvelse av makt. Historisk er byråkratiet sett på som noe positivt som skapte forutsigbarhet og utgjorde en nøytral forvaltning. Slik er det ikke lenger. Nå skal offentlig forvaltning og virksomhet målstyres, privatiseres og kontrolleres av frittstående organ, og slik frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning. OECD er skeptisk og sier det slik: «The arms length body principle is often invoked to avoid undue government influence» (Wikipedia). Slik det altså skjer i Norge.

 

Den blåblå regjeringen holder ideologisk fast på sin politiske linje om byråkrati- og demokratisvekkelse av effektiviseringshensyn. Denne uttalelsen kom nylig fra en statssekretær i Næringsdepartementet i anledning et internt foredrag om regjeringens forenklingspolitikk: «Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon - og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker. Og la meg være klar på én ting: Det skal bli enklere å drive Norge i dag. Vi skal forenkle for å få frem skaperkraften og slagkraften - altså en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Vår ambisjon er at vi skal bli best på forenkling i Europa». Så troen på forenkling og mindre demokrati som beskrevet ovenfor er stor og ambisiøs. Paradokset er at en ny type bemannet byråkrati skapes når folkestyret kommer i spill. Dette byråkrati er knyttet til uproduktiv rapportering, overvåking, kontroll og rettslig konflikthåndtering viser aktuell statistikk.

Norge lider altså av et demokratisk underskudd. Problemet er ikke bare at nasjonal lovgivning blir fattet utenfor Stortinget, på nivåer som ikke er under full folkevalgt kontroll. I mange tilfeller besitter også reguleringsstatens byråkrater og fristilte offentlige selskap makt som de omsetter i såkalte kvalifiserte vedtak. Disse kalles frontlinjeaktører. De bestemmer vilkår og reguleringer om hvem som skal ha hva og hvor mye, og når nok er nok. Velferdsstatens frontlinjeaktører fordeler viktige samfunnsgoder gjennom sine organisatorisk fristilte maktposisjoner. Men de gjør det uten demokratisk legitimitet.

 

Problemet med demokratiske underskudd er altså relevant i forhold til utviklingen av velferdsstaten hvor profesjonelt og administrativt skjønn har vokst. De utenomparlamentariske frontlinjeaktørene utøver et betydelig skjønn. Dette medfører at de fordeler goder og byrder med store konsekvenser for den enkelte uten medvirkning fra dem det gjelder eller deres folkevalgte representanter.

De profesjonelle, de mange og fragmenterte frontlinjeaktørene, har stor autonomi til selv å definere sitt beslutningsgrunnlag. Man kan undre seg; hvem har gitt dem denne autonomien ved organisatorisk fristilling fra ordinær offentlig forvaltning? Paradoksalt nok er det regjeringens forenklingspolitikk fulgt opp av Stortingets egne vedtak som har skapt denne tvilsomme stien mot utenomparlamentarisk lovgivning og demokratisk underskudd i Norge. De har mistet troen på det demokratiet som er basert på folkevalgt representasjon. De tror på et nytt demokrati, på en markedsliberal reguleringsstat med et kalkulert demokratisk underskudd.

 

 

Kilde:

Nye meninger - innlegg av Professor Noralv Veggeland ved Høgskolen i Lillehammer

Det digitale økosystemet - payment

 

Payment skramler videre i Norge, ApplePay kom til Norden i Oktober, men ikke Norge. Ryktene sier at Nordea blir den første banken som tilbyr tjenesten til nordiske kunder.

 

Det er under utvikling en næringsklynge for finansteknologi i Bergen. De har som ambisjon å gjøre Norge ledende innen Fintech. Målet er styrke allerede eksisterende samarbeid i bransjen.

 

Apple Pay ble lansert i oktober 2014. De startet i liten skala med kun 1% av alle detaljehandel transaksjonen i USA, og bare 27% av butikkene hadde oppdatert betalingsterminaler med NFC. I løpet av de siste 3 årene har dette endret seg, og teknologien som NFC har fått større utbredelse. Apple Pay er en gigant i verdensmålestokk på omsetning, markedsføring og utvikling av nye produkter.  I 2017 har Apple en markedsverdi på 7280 milliarder kroner. Dette har ført til at de har blitt de første til å erobre Norden.

 

I Norge er det VIPPS som har blitt ledende innen betalingsløsninger. Også Danske Bank har inngått avtale med DNB for bruk av VIPPS.

 

De som har blitt skrotet av payment appenen i Norge er Mobil Pay, som ble utviklet av Danske Bank. Bunnpris utviklet sin egen mCash. Begge disse har blitt utfaset. Det samme har valyou av Telenor. Den med enkleste brukergrensesnitt har blitt valgt a kundene.

I første halvdel av 2018 vil Stortinget behandle PSD2 betalingstjenestedirektivet. Et EU-direktiv som regulerer betlingsformidlingen i EU og EØS. I dag har vi en borgelig regjering, de er for at de frie markedskreftene.

 

Fra USA og Kina kommer de store gigantene innen betalingsløsninger, som Amazon, Facebook, Apple,  Google og Alipay. Alle disse har ett digitalt økosystem som gjør at de kan erobre store markedsandeler innen betalingstjenester. I dag har Amazonas betalingstjenester 33 millioner aktive månedlige brukere, og 200% vekst. Til sammenligning har AliPay -  250 millioner aktive brukere og kontrollerer over 50% av online-betalingene i Kina.

 

Med 3,4 millioner brukere i Norge har Facebook en unik mulighet til å utfordrer innen banktjenester. Facebook har allerede konsesjon til å drive betalingstjenester i Europa, og når PSD2 trer i krat 2018 kan de erobre store markedsandeler i Europa.

 

Hvem vinner kappløpet med digitale betalingstjenester. Den aktøren som kan tilby forbrukeren det beste grensesnittet og image vil bli den som støvsuger markedet, sier Professor Tor W. Andreassen - leder Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole. Tidligere har han uttalt at norske banker må komme ut av tornerosesøvnen i sin tro på den trofaste bankkunden.

 

 

Kilde:

gunnstorro.blogg.no

Dagens næringsliv

@twitter

Brexit - No deal

Theresa May skrev ut nyvalg 8 juni, som hun håpet skulle gi de konservative en større oppslutning i Parlamentet for en hard «Brexit». Statsminister May fikk ikke den oppslutningen hun ønsket. De konservative fikk bare 316 seter i Parlamentet, for å danne en regjering må man ha 362 seter. Alternativet ble å skrive en samarbeidsavtale med Det nordirske unionspartiet (DUP).

 

I de konservative rekkene har det også blitt avhoppere som vil stemme sammen med Labour, og si blankt nei til Brexit. De tror en hard brexit vil få katastrofale følger for den britiske økonomien.

Tweet fra Goldman Sachs:

Bilde : @gstorro

De vil flytte sine kontorer til Frankfurt etter Brexit.

 

Da Storbritannia ikke har noen grunnlov, er en folkeavstemming bare rådgivende. De signalene som kommer fra Parlamentet i dag er urovekkende hvordan veien vil bli videre. Eller kanskje det beste alternativet for den britiske befolkningen.

Etter uttalelser fra Emmanuel Macron, den franske presidenten er ikke første del av fasen for Brexit ferdig forhandlet. Det store spørsmålet er hva skal Storbritannia betale for å forlate EU27. I Firenze uttalte Statminister Theresa May at de ville betale - Euro 20 milliarder, mens EU27 har satt beløpet til - Euro 60 milliarder. Gapet mellom tilbud og krav er stort. Spørsmålet vil bli om det noen gang bli aktuelt å forlate EU for Storbritannia?

 

Ved fase to i forhandlingene vil britene bli tilbudt en form for frihandelsavtale, forpliktende samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, kriminal- og justispolitikk, fiskeri, energi og luftfart.

 

Er da de videre forhandlinger i Brexit bare et spill for galleriet. Brexit-sekretæren David Davis ser ut til å gjøre denne jobben godt for kabinettet. Ikke nok med dette så har også Theresa May problemer på hjemmefronten. Indre splid og konflikter i egne rekker er ikke med å gjøre kompliserte forhandlinger i EU27 enklere.

Jeremy Corbyn har reist til Brussel for å bidra i de videre forhandlingene. Han vil gjennomføre Brexit-samtaler i en samarbeidsånd og gjensidig respekt. Samtalene foregår 19 oktober. Og følgende fra venstresiden vil være tilstede Michel Barnier - EU's sjef Brexit-forhandler, Antonio Tajani - presidenten i Europaparlamentet. Møte vil foregå sammen med statsministerene fra Italia, Sverige og Portugal.

 

Det var David Cameron som skrev ut folkeavstemming for Brexit juni 2016, i den tro at det vil bli ett rungende NEI.  Men 51,9% stemte ja, og 48,1% sa nei til Brexit. Og når resultatet ble ett JA til Brexit forlot han sin post som statsminister.

Statsminister David Cameron fortalte aldri det britiske folket hva konsekvensene av å forlate EU27.  Politikerne viste ikke hvor komplisert prosessen ved å forlate EU27 ville bli ved ett eventuelt JA.

EU27 er en stor og tung byråkratisk organisasjon. En brexit skilsmisse kan bli en lang prosess. Blant annet må Storbritannia endre 300 lover.

EU27 har en viktig funksjon i dagens Europa med ekstreme høyrekrefter, som vinner politisk terreng. EU ble opprettet i 1952 - 1) for å hindre krig mellom de europiske landen - 2) felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien.

Vi får håpe de gode kreftene vinner i forhandlingene, og at både bedrifter og befolkningen får den beste, uansett om det blir innenfor EU27 eller utenfor.

 

Kilde:

The Guardian

gunnstorro.blogg.no

Dagens næringsliv

 

Bitcoin-prisen har steget med 600% i løpet av det siste halvåret, og 1600% de siste to årene

Fredag 13 oktober ble det satt ny toppnotering på Bitcoin nesten 5900 dollar. Dette har igjen skapt diskusjon rundt kryptovaluta. Meningene er like mange som uttalelser fra økonomer i og utenfor finans. Usikkerheten rundt hva egentlig Bitcoin er, og hva den kan brukes til i fremtiden. Hvordan kan dette brukes til det beste for landets økonomi. Både Japan og USA har begynt å se nærmere på kryptovaluta. Det som er sikkert at utviklingen av digital valuta vil fortsette, og det vil bli spennende å følge dette videre. Storbritannia har vært den første til å utvikle en egen valuta - RSCoin - med hjelp av forskerne Sara Meikle John og Georg Danezis ved University College London.

 

Bilde: Twitter @gstorro

 

Prisen på en Bitcoin har steget med 600% i løpet av det siste halvåret, og 1600% de siste to årene.

 

58% av alle bitcoin-transaksjoner den siste uken har vært Japanske Yen. Amerikanske dollar 27% av omsetningen. Koreanske Won 7%. Kina har vært størst men, men det ble innført forbud mot digitale valutaer i september.

E-valuta Ethereum har en markedsverdi på 28 milliarder dollar, sammenlignet med 72 milliarder for Bitcoin. Den tredje største er Rippel med en verdi på 9 milliarder - primo oktober 2017.

 

Japan vil i nær fremtid lage sin egen digital mynt, som de vil kalle J-coin, dette er i ett tidlig stadie ifølge Mizuho Financiel Group. J-coin vil bli tilgjengelig på mobil app. Det hadde vært spennende om J-coin kunne bli lansert til Tokyo olympiaden i 2020. Tidligere i år ble Bitcoin legalisert juridisk som betalingsmiddel i Japan. I motsetning til Kina som har forbudt digitale mynter fra september.

 

Bilde: J-coin - Japan

 

Konsernsjef i JP Morgan Jamie Dimon har ikke hyllet bitcoin som valuta, tvert imot, han mener at dette er svindel. Men finans-instutisjonene omfavner teknologien Blockchain. Bloggen vil følge den videre utviklingen innen teknologien blockchain og digitale valuta.

 

Kilde:

CNBC.com - 27 september - Arjun Kharpal

@twitter

@gstorro

Dagens Næringsliv

Årets Nobel pris i økonomi til Richard Thale

 

Årets Nobel pris i økonomi ble tildelt den amerikanske økonomen Richard Thale, ett spennende valg. Thale har forsket på adferdsøkonomi. Han har også samarbeidet med økonomene Daniel Kahnemann, Amos Tversky, Colin Camere og Mathew Rabin. Men som det svenske Nobelinstiuttet har vurdert dette, er det Richard Taler som denne gangen blir tildelt prisen. Dette er ett dristig valg, da dette er en annerkjennelse av at psykologiske og sosiologiske faktorer påvirker menneskers handlinger innen økonomi. Dette er ett aspekt som vi får håpe får større oppmerksomhet i fremtiden.

 

 Bilde:  Richard Thale - Nobel pris vinner

 

Adferdsøkonomene så at menneskenes ufeilbarlighet er begrensning når det gjelder rasjonalitet. De fleste beslutninger blir tatt basert på hva som tjener oss mest på kort sikt. Det andre punktet er våre sosiale referanser, hvor Thaler og hans kolleger utviklet diktatorspillet, hvor to spillere, en forslagsstiller og en respondent. De skal dele en sum penger. Forslagsstilleren foreslår hvordan de to skal dele beløpet. Respondenten kan si ja eller nei. Sier han ja, er spillet over, og de deler beløpet slik forslagstiller har foreslått. Sier ha nei, får ingen noen ting.

 

Det tredje punktet er vår mangel på sosial kontroll. Ett ekspmpel som er gjenkjennelig for oss alle, er nyttårsforsettet, som vi prøver år etter år. Men vi har også teorien om dulting - «nudging» -  dette forklarer hvordan små inngrep kan oppmuntre enkeltpersoner til å ta viktige beslutninger. Dette har blitt mest brukt i Storbritannia og USA, hvor det for er mye viktig å få spart til egen pensjon. Da man ikke har velferdsmodellen som i Norden.

 

De som er ledende innen forskning på adferdspsykolog i Norge er Bertil Tungodden, Alexsander Cappelen og Erik Sørensen ved NHH. De har brukt Thalers forskning, for å se på norske innbyggeres holdning til penger og rettferdighet. Eksperimentet gikk på lønnspolitikk, og de fant blant annet ut at mennesker synes det er urettferdig at de som gjør samme innsats får ulikt betalt. Men de synes det er rettferdig at folk tjener forskjellig, dersom innsatsen er ulik, men der kommer det igjen ett spørsmål hvem som skal vurdere hva som er lik/ ulik innsats.

 

Richard Taler's pris for adferdsøkonomi er interessant, da vi i fremtiden vil få større fokus på økonomi, psykologi og sosiologi. Dette er noe som burde få større interesse hos våre politikere i fremtiden. Men strømningene i samfunnet mot en mer konservativ politikk, tilsier ikke at dette vil få den høyeste prioriteringen i tiden som kommer.

 

Bilde: Nobel pris

 

Klder:

Forskning.no

The Guardian

Twitter

@gstorro

 

PMI-tallene -aktiviteten for industribedriftene i september

 

Norsk PMI, som er temperaturmåler for aktiviteten i industribedrifter, viser 52.5 i september. Dette er en nedgang fra 54.9 i august, forventet tall i september var 56.0. Dette er laveste indeksverdien siden januar 2017. 

 

(Kilde: Trading Economics)

 

 

En indeks over 50 viser økende aktivitet i industrien, men forventet aktivitet for september var 56, dette er noe skuffende for industrien. Gjennomsnittet for industien fra 2001 til 2017 er 52.6, og nådde sin høyde i november 2006 på 64.40, og var på sitt laveste 34.90 i februar 2009.

 

Hva er norsk PMI:

- PMI står for Purcchasing Managers Index

- Hver måned utarbeider PMI i mer enn 40 land. De måler vareflyten i bedriftene

- Tallene kan påvirke valutakursene og rentemarkedet

- Verdier over 50 uttrykker økt aktivitet og vekst

- Verdier under 50 kan være et uttrykk for nedgang

- Indeksen består av fem delindekser: Ordreinngagn, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer

- Norsk PMI utarbeides av Nima - Norsk forbund for Innkjøp, Logistikk og Danske Bank Norge

 

Sysselindeksen var 52.0 i august og økte til 53.1 i september. Dette tyder på en liten vekst i sysselsettingen. 

Produksjonsindeksen falt til 50.4 i september fra 54.4 i august. Dette tyder på en svakere vekst i september enn august. 

Ordreindeksen ble 53.1 i september, mens den i august var 57.1. Dette er den laveste siden januar. 

Aktiviteten i industrien indikerer en noe svakere vekst. En liten økonomi som Norge blir påvirket av det som skjer i USA og Brexit. Oljeprisen har beveget seg sidelengs i lengre tid. Utviklingen i kronekursen påvirker også aktiviteten i industrien.

 

Produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning - SSB

Kilde: SSB

Industriproduksjonen for august er minus 5,7% fra juli, men det var ventet ett fall på 0,7%. Dette stiller spørsmål om styrken på oppsvinget i den norske industrien. Som vi ser så er PMI for august 54.9. Ytterligere fall for oktober i PMI-tallene viss denne trenden holder seg.

 

 

Eurozone - PMI

Eurozone PMI jumped to 58,1, highest in 61/2 years. Thats up from August 57,4, grew strongly .

 

The recovery was pretty broad-based too, with Germany and the Netherlands recording the strongest growth. Encouragingly, Greek factories also reported growth, at the fastest rate in almost a decade.

Germany 60,6 PMI and Netherland 60,0 PMI strong growth. Greek 52,8 PMI strongest rate in almost a decade

 

Kilde: Eurostat - IHSMarkit

 

 

Kilde:

Danske Bank - NIMA

Trading Economis

Twitter

@gstorro

The Guardian

 

Christine Lagarde - Central banks - pay attention to digital currencies

Lagarde: Central banks must pay attention to digital currencies, and remember that new technologies must work for all.

This was neglected when everyone was «beating their chests» about how globalisation was helping the world economy to grow.

Let us make sure that these new technologies, and the way they will adapt the world economy, will benefit everyone, she concludes. Otherwise, by 2050 we might be «very sorry» that we didn't remind ourselves of that today.

 

Picture: Christina Lagarde - The head of International Monetary Fund

 

Christine Lagarde, the head of the International Monetary Fund, has warned central bankers not to close their eyes and ears to the rise of digital currencies.

She's giving a speech on what the global economy will look like in 20 years, at the Bank of England's conference on central bank independence in London today.

Lagarde says that digital currencies, such as Bitcoin, don't pose a major threat to the current status quo of fiat currencies today.

Digital currencies are too volatile, too risky, too energy-intensive to replace traditional currencies today, she argues. They're not scalable enough, they're too opaque for regulators to get a grip on, and some have been hacked, ex the Mt Gox bitcoin exchange which failed in 2014.

But....in 20 years, this situation may have changed, says Lagarde. Eventually, digital currencies could become safer and more reliable, especially in less stable regions.

 

The IMF chief predicts:

"So in many ways, virtual currencies might just give existing currencies and monetary policy a run for their money"

Central banks such as the BoE need to stay alert, for the moment when a digital currency «knocks on the door» and expects to be treated like sterling.

And remember the Bank of England already has make digital currency RSCoin, whit help of scientist at University College London.

 

 

Kilde:

Twitter

Twitter @gstorro

the Guardian

gunnstorro.blogg.no

 

Prepare for robot central bankers - Christine Lagard - IMF

Lagarde: Prepare for robot central bankers

 

Christine Lagarde also predicts a day when machines play a much bigger role in running the economy.

She tells the Bank of England conference that artificial intelligence is improving fast. Even the world's best Go players have found themselves outmatched by computers, who could self-learn and develop better strategies.

In a few decades time, we might find that smart machines are helping to run our central banks too.

 

 

Picture: Christine Lagarde - speaking at the Bank's conference                                                                                                 on independence

 

 

Lagarde says:

"Clearly the global economy is vastly more complex than a game of Go. But over the next generation machines will almost certainly play a much larger role in assisting policymakers offering realtime forecasts, spotting bubbles and uncovering complex financial links"

Young economists shouldn't cry into their spreadsheets too much, though. Lagarde says humans will still be needed to run the system.

And she also warns that the public may find it hard to trust computers

Even with the best algorithms and machines, targets will be missed, crises will occur, mistakes will be made. But can machines really be held accountable to the young couple unable to buy a house, to the working mother finding herself unemployed?

Scenario to the future! Time will show!

 

Kilde:

Twitter

Twitter @gstorro

The Guardian September 29 2017

 

Adam Posen and Mark Carney are speaking - the Bank's conference on indepence

Mark Carney: We can't fix inequality.  Adam Posen, a former Bank of England Policymaker, says central bankers cannot ignore the fact that they make us all rich, or poorer, by their actions.

 

Adam Posen and Mark Carney was speaking at the Bank's conference on independence. The comments on invequality, but he's put his finger on the underlying issue. Namely, monetary policy has distributional effects.

 

Mark Carney also insists that the Bank of England isn't to blame for economic inequality.

Asked if capitalism is broken, the BoE governor tells the Today Programme there are two foundations of prosperity - price stability (steady inflation), and financial stability (banks that don't blow up).

Mark Carney's argument is that it's up to governments to address that - most likely by changing the tax rate to claw back money from wealthier citizens who benefit when the Bank drives up asset prices through its QE asset purchase scheme.


Posen says that central bankers have to be open about the fact that they are making a choice between inflation and unemployment when they set interest rates. Monetary policy dictates how fast prices rise, or how many more people join the ranks of the unemployed.


The gap between rich and poor are crucial issues, but these are issues for the government and broader society. They are not the responsibility of the Bank of England.

The BoE's job is to use its toolkit to prevent another financial crisis, Mark Carney continues:

The people who get hurt when inflation goes up, or banks go down, are the poorest people in society. Without question, time and time again.

Our job is to make sure that doesn't happen, then the taxpayer doesn't have to bailout someone in the City.

There are a host of other things that need to happen to growth the economy, and then society has to decide how to distribute the gains of that growth, not the Bank of England.

For 20 or 30 years, Posen says, central bankers have got away with arguing that they only focus on aggregates - ie, the overall impact of their policies.

But that era is over; if central bankers want to keep the public's support, they need to be more explicit about the impact of their actions.

Monetary policy does have its limits, of course; Adam Posen also reminds us that some central bankers are looking to governments to do more.

 

Kilde:

Twitter @gstorro

Twitter

The guardian

 

 

 

RSCoin - Bank of England

Teknologiske fremskritt skjer i en rakettfart. Den digitale valuta bitcoin og blockchain ble kjent for verden i 2010. Siden dette har bloggen fulgt utviklingen innen teknologien. Blockchain er den teknologien som først har blitt videreutviklet og blir brukt, spesielt innen finans-sektoren.

 

De første sentrale myndigheter som har utviklet teknologien for bruk av digitale mynter er Bank of England. De ga forskere ved University College London i oppdrag å utvikle en egen digital valuta, RSCoin. Denne løsningen gir tillit, da sentrale myndigheter er oppdragsgiver for videre utvikling av teknologien. Forskerne Sara Meikle John og Georg Danezis har på oppdrag fra BoE gjort ett fremdragende arbeid i første fase i videreutviklingen av den digitale valuta.

 

Teknologien blockchain har en hovedbok, der brukerne kan se alle transaksjonen. Det er en enkel digital plattform, hvor man må godkjenne en transaksjon, og den er sporbar i datasystemet. Og alle brukere av systemet kan se overføringene. I Blockchain er det ingen administrator/ bokholder/ sentrale myndigheter. Den er avhengig av kryptografi. Ingen har mulighet til å slette transaksjonene. Hvis noen prøver på en ulovlig transaksjon vil dette bli oppdaget av de andre i nettverket. Den er utformet med tanke på at transaksjonen skal være trygg og pålitelig, og at man skal kunne stole på hverandre.

 

 

Ett nytt sosialøkonomisk system er under utvikling, det tar tid for myndighetene å tilrettelegge for utvikling og bruk av ny teknologi.  Bank of England er de første sentrale myndigheter som har gitt aksept til krypto valuta. People's Bank of China har også startet utvikling av sin egen digitale valuta. Det samme har den Svenske Riksbanken planlagt, men det ser ut til at Storbritannia er de første.

Storbritannia ser på muligheten for at RSCoin kan bli ett pengepolitisk virkemiddel. En mulighet for å styrke landets økonomi. De får kontroll over egne valutatransaksjoner, da de er knyttet opp mot sentralbanken. Effektiviteten er større med digitale valuta. Når landet har negativ lav rente kan krypto penger være ett pengepolitisk verktøy. Også en mulighet for at det generer mer handel, da dette er mer effektivt.

 

Den 22 oktober 2015 ble det en lovendring i EU når det gjelder Bitcoin. EUs domstol bestemte at Bitcoin skal ha en merverdisats på null prosent. I dag blir digitale mynter skattemessig klassifisert som råvarer.

Når de sentrale myndigheter er oppdragsgiver gir dette legitimitet og tillit til de teknologiske fremskritt.

 

Kilde:

Cryptocoinnews - Bank of England

 

 

En mykere Brexit

Regjeringen til Theresa May led ett sviende nederlag i valget. Hennes ønske var å styrke sitt kandidatur til forhandlingen i Brexit. Resultatet ble at de konservative mistet sin majoritet. For næringslivet og befolkningen kan dette bety en mykere Brexit, en overgangsfase fremt til 2022, dette etter en uttalelse fra Bloomberg.

EU ble opprettet i 1952. Dette for å hindre krig i Europa og felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien. I dag 65 år senere ønsker blant annet Storbritannia løsrivelse fra EU.  

 

IMF (Det internasjonale pengefondet) har nedjustert sine vekstprognoser for britisk økonomi, fra tidligere 2% til 1,7%. Justeringen begrunnes med en forventet lavere aktivitet i første kvartal, som også har en sammenheng med britenes brexit-forhandlinger, skriver Bloomberg. IMF tror at driverne for den globale vekst vil gå fra Storbritannia og USA til Japan, Eurozonen og Kina.

En av de store tema i Brexit-forhandlingen er hvordan innvandringssystemet vil bli, internt hos de konservative kommer det motstridende uttalelser.

Finansminister Philip Hammond sa i et intervju på fredag at han ville ha en overgangsperiode som varer i opptil tre år, og det ville bety at "mange arrangementer som er svært like hvordan de var dagen før vi forlot EU."

Innenriksminister Amber Rudd uttaler at de har bestilt en analyse av EU-migrasjon, hun ønsker at EU-borgere skal kunne fortsette å komme til U.K. i overgangsperioden, så lenge de er registrert.

 

 Innenriksminister i Storbritannia - Amber Rudd

 

 

Theresa Mays offisielle talsmann sier at fri bevelse av EU-borgere til Storbritannia vil ende i mars 2019. Malcolm Barr, økonom i Morgan Chase sier til Bloomberg at sannsynligvis vil Brexit bli utsatt til etter 2019 med minst seks til ni måneder.

 

En rekke motstridende uttalelser fra statsråder, PM og økonomer i den siste tiden, som kan føre til at tidsskjema for forhandlingen vil måtte endres.

I fjellvettregel nr 8 - Vend i tide, det er aldri for sent å snu. Den burde være med i de videre arbeidet med Brexit. Politikerne fremste oppgave er å tjene folket best mulig.

 

Kilder:

Politico

E24

Twitter

Bloggen har sommerferie

 

Kommer sterkere tilbake !

 

E-mail: gunn727@yahoo.no

Blogg: gunnstorro.blogg.no

Twitter: @gstorro

Instagram: @gunngtm

 

God sommer alle SoMe-venner!

 

<SAMSUNG DIGITAL CAMERA>Rotvoll-fjæra

 

 

 

Valg i Storbritannia - General Election

Det ble ingen en brakende valgseier for Statsminister Theresa May, som hun hadde håpet. Grunnen til ønske om nyvalg var for å styrke sin posisjon som Statsminister, da hun ikke var valg av folket, men ble etterfølger til Statsminister David Cameron. De konservative ønsket også å styrke sitt mandat før Brexit-forhandlingene med EU, som begynner den 19 juni.  Men den gang ei. Innspurten til valget har ikke blitt som planlagt for Theresa May. To terroraksjoner rett før valget, en i Manchester og en i London, dette har ikke vært til fordel for den sittende Statsminister. Hun har tapt stemmer den siste tiden. Forspranget hun hadde til Labour's Corbyn har skrumpet betraktelig. Storbritannia har i dag fått det som kalles «hung parliament».

 

Def: «hung parliament» For å danne en regjering må man ha 362 seter i Parlamentet. De konservative fikk 316 seter, dette er ikke nok til å danne en flertalls-regjering. Dette skjer for andre gang på sju år.

 

I dag er det usikkert om det blir Theresa May eller J. Corbyn som vil danne regjering. Men størst sannsynlig Theresa May. Tiden vil vise.

 

Når stemmene fra 647 valgdistrikt var talt opp i dag, hadde de konservative 314 seter i Parlamentet, mens Labour hadde vunnet 266. Dette vil si at Det konservative partiet blir det britiske parlaments største parti, men de fikk færre seter i Underhuset enn de hadde før Theresa May utlyste nyvalg. Dette vil ikke gi støtte til den sittende statsministere i Brexit-forhandlingene, som hun hadde håpet før utlysningen av nyvalget.

 

Bilde fra Politico

 

 

Vil Theresa May gå av som statsminister i Storbritannia, etter ett sviende nederlag i valget. Hvem vil danne en ny regjering Labour Jeremy Corbyn eller de konservative. Uansett hvem som skal danne regjering så har de ikke flertall. Jeremy Corbyn må eventuelt samarbeide med SNP (Skotske nasjonal parti), som har fått 34 seter. Theresa May må få støtte fra Liberal Demokratene, som har 14 seter.

 

Siste nytt 26 juni:

Den britiske statminister Theresa May vil samarbeide med Det nordirske unionistpartiet (DUP), for å gi de konservative flertall i parlamentet. Denne avtalen ble underskrevet etter to ukers forhandlinger. Dette vil innebære at DUP vil støtte de konservative i deres politikken, som budsjettet, Brexit og nasjonal sikkerhet (Politico 26 juni)

 

 

Kilde:

VG.no

Politico

 

Korsvikaspillet Håkon & Kark 16 - 20 juni 2017

Det første Korsvikaspillet ble framført ved Lade kirkes 800-årsjubileum i 1989 og gjentatt to år seinere. I 1995 skrev Idar Lind nytt manus. Det ble i 2011 framført for tiende gang. Musikken er komponert av Frode Fjellheim*. Det er lokale amatører fra Trondheim, samt profesjonelle skuespillere, både på og bak scenen.

I mitt blogginnlegg av 19 mai får dere ett lite innblikk i vikingetida og våre konger i tidsrommet 970 - 1000. I Korsvikaspillet får vi bli kjent med Tormod Kark og Håkon Ladejarl. Vi blir også kjent med skalden Einar Skåleglam.

 

Korsvikaspillet 16 - 20 juni 2017

 

 

Konflikten i historien bak Håkon og Tormod Kark er i brytningstida hvor gammel gudstro og skikker står mot den nye tida med den kristne trua. Vi møter også Håkons mor Bergljot, som er vokst opp i den gamle gudstrua. Og den kristne trellen Anna, som er Tormod Karks kjæreste, som kommer med varsel om den nye tida som skal komme. Og Tora som lever med sin kjærlighet til Håkon Ladejarl.

 

Korsvikakoret

 

 

Musiker, komponist og produsent Frode Fjellheim har skrevet den flotte musikken til Korsvikaspillet.

*Frode Fjellheim har også komponert åpningslåten til Disneyfilmen Frost (Frozen)  om hadde premiere i Norge 1. juledag i 2013. Og som ifølge Disney er inspirert av norsk natur, kultur, arkitektur og musikk.

 

 

Oil price are rising

Oil boosted by production cut hopes

 

Oil prices are rising ahead of a meeting of Opec producers next week, as hopes grow that a production cut agreed in November could be extended by nine months to March 2018.

 

Foto: dn.no

 

Both Saudi Arabia and Russia, key producers, recently suggested such an extension was possible, pledging to do - whatever it takes - to tackle a supply glut. Even though US shale producers are taking up some of the slack from output cuts elsewhere, the prospect of such an extension is supporting crude prices.

Brent is currently up 1.2% at $53.16 a barrel while West Texas Intermediate - the US benchmark - is up a similar amount at around $50. Ipek Ozkardeskaya, senior market analyst at London Capital Group, said:

"Markets currently price in a nine-month extension in OPEC/Russia production cuts and the $50 level has been a reasonable target for those who took the oil recovery bet. [An] additional rise toward the $53/$55 is expected to be bumpier as it would certainly require deeper output cuts and/or any positive surprise at the May 25 meeting"

 

Kilde:

The Gurdian - May 19th 2017

Vikingetida - år 800 - 1006

Vikingetida i Norge ca 800-1006

Handel

Handel har eksistert gjennom alle tider, og synet på handel har endret seg gjennom tidene. Handelsvirksomhet har ofte vært sett på som moralsk tvilsomt. I det gamle Hellas oppfattet man handelsvirksomhet som et nødvendig onde. Den greske guden Hermes var handel og kjøpmenns gud, som også ivaretok tyvenes ve og vel.  

Den lokale handelen i middelalderen foregikk i byer, på faste markedsplasser og ved omreisende kramkarer. De fleste handelsplassene lå ved kysten og i fjordene, men også enkelte i innlandet. Kramhandel ble forbudt ved flere lover fra slutten av 1200-tallet, og all handel ble samlet i byer og kjøpesteder eller forbeholdt de som bodde i byene.

Byttehandel var vanlig, særlig i bondesamfunn, men edelt metall ble gradvis tatt i bruk som betalingsmiddel. Harald Hardråde (1047-1066) var den første som tillot sølvmynten i større omfang.

 

Handel i vikingetida - år 800 -1006

 

Religion 

Profeten Muhammed (569-632), som også var en handelsmann, han grunnla religionen Islam rundt år 610, med sentrum i den arabiske byen Mekka. Muslimske kjøpmenn som Sinbad ble sett på som helter. Fram til 1000-tallet ble en stor del av det vestlige Europa kristnet under ledelse av paven i Roma. Den katolske kirke tok avstand fra å ta renter på lån, i likhet med hva islam gjør i dag.

Blant de kristne oppstod uenighet om den rette lære. Patriarken i Konstantinopel nektet å godta paven som kirkens overhode, og uenigheten om flere teologiske spørsmål endte med brudd mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirken i 1054. Konflikten nådde sitt høydepunkt 1000- og 1100-tallet under investiturstriden, som dreide seg om retten til å velge biskop.       

Egeninteressen og grådighet ble sett på som dødssynder av middelalderens teologer. Praksis og holdninger på dette området i Europa forandret seg imidlertid etter 1200-tallet, i takt med den økonomiske utviklingen i retning av større omgang av handel og pengesamfunn.

 

Befolkningen

I middelalderen (ca år 1650) steg folketallet i Norge til ca 400 000 innbyggere og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til leilendinger under kongen, kirken og adelen, men i Norge var bøndene frie i sammenlikning med bøndene i andre europeiske land. Vikingene (Sjøkrigere) drog på tokt til fjerne strøk. De både røvet og plyndret, men de drev også med fredelig handel, bygde byer og grunnla nye riker. Andre halvdel av 1000-tallet var en fredelig vekstperiode for Norge, men tronfølge ordning og endrede samfunnsforhold førte til borgerkrig på 1100-tallet.

I høymiddelalderen (1000-1300) økte jordbruksproduksjonen, da folketallet også økte. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og de som bodde i byene utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon.

 

Norges konger i tidsrommet (ca 970-1000)

Håkon Sigurdsson jarl (ca 935-995). Konge (ca 970-995).

Håkon antas å ha vokst opp på gården (Sålva) i Agdenes, som voksen kan han ha bodd på Ørlandet. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket, hvor kongsgården Lade ble bygd. Harald Hårfagre la under seg 8 kongedømmer i Trøndelag.

Håkon Ladejarl la med dette grunnlaget for jarleætta, gjennom giftemål i flere av høvdingætta i området. Med dette ble de i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover. Den viktigste kilden i dette er Snorre Sturlasons Kongesagaer.  

Håkon Ladejarl var i følge sagaen en skjørtejeger, og hadde mange friller. Det sies at: «Håkon jarl var vakrere enn folk flest». Av forståelige grunner ble han upopulær blant bøndene. Og til slutt måtte han flykte da den unge Olav Trygvason kom til Trøndelag. Det fortelles at han gjemte seg i grisebingen til Tora på Rimol i Melhus utenfor Trondheim, hvor trellen Kark drepte ham. Det er sådd tvil om denne historien er helt sann i følge professor i norrøn filologi og norsk middelalderhistorie ved Høgskolen Telemark-Bø Claus Krag (1943-  )

 

Olav Tryggvason (ca 968-1000). Konge (ca 995-1000).

Olav Tryggvason grunnleggeren av Trondheim. Vokste opp i Russland. Han reiser fra Dublin i 995. Døpt i England 995. Det er ikke kjent hva som skjedde i Olav Trygvason`s liv før 995. Etter at Håkon Ladejarlen var drept ble Olav Trygvason tatt til konge på Øreting. Som konge fikk han innført kristendommen i deler av sitt rike, men hadde lite oppslutning i Trøndelag og Hålogaland. Kong Olav la grunnlag for det som Olav den hellige skulle føre videre senere.

Han er en av våre mest kjente konger, selv om han ikke var lenge på tronen. Han døde år 1000 i slaget ved Svolder.

 

Gull og grønne skoger

Mel/tekst: Vidar Sandbeck

 

Je er så redd for kjerringa, at ho ska kom hau alt je sa og lovte i mi friartid - å, trøste meg høss sku - det bli. Et kjøleskap, en personbil, men tel jul-kveld'n fekk a e neglefil. Tra lalla la, der da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je tegne et hus med fire rom, for det var det ho drømte om Og møblemang i ek og teak, - å, trøste meg som tala slik. Je har en tomt der måsan gror, for vi fekk et rom hos a svigermor Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je tala så pent om livets gang, at det sku bli en julesang At jordbærkrem med sukker på, - å, trøste meg høss det sku gå. En ferietur tel Riviera'n - men i fjol da òk a på Røros ba'n Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je lovte visst alt som livet byr, tå sukkertøy og eventyr Og jubalong i måneskinn, - å, trøste meg for truten min! En himmelsk drøm i nerts, jo takk - Men ho har da fått seg en poplinsfrakk. Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je vil itte skryte, langt i frå, men je har da alltid lagt an på Å vara snill den lange dag, og vise tål og hjertelag. Nå tar je meg en liten knert - for det er da kjerringa ærlig verdt! Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

 

Hvem var Vidar Sandbeck:

 

Vidar Sandbeck (1918 ? 2005), en norsk folkesanger, komponist og forfatter.

 

Vidar Sandbeck (1964)

 

Født i Åmot kommune i Østerdalen, Hedmark. Absolutt ikke født inn i rikdom og velstand. Men oppdaget i tidlig alder sine musikalske evner, debuterte offentlig første gang i Stjørdal, Nord-Trøndelag (1941).

Han skrev poesi, og fikk publisert sin første samling i 1954. Komponerte både klassiske verker og ballader. En kjent stemme i radioen for barn. Noen rikdom ble det ikke av hans kunstnerliv, men fikk flere utmerkelser i sin levetid. Døde 2005 i sin fødeby Åmot. I en alder av 87 år.  

 

 

Noen av sangene/ bøker som er skrevet av Vidar Sandbeck:

 

  • Pengegaloppen (1958)
  • Anitras dans (1983
  • Husbondens røst (1982)
  • Rundtrampe og flatfele (1962)
  • Stakkars kroken (1978)
  • Kjærlighet og gråbensild - Cappelen (1967)

 

 

Kilde:

Wikipedia

Youtube

Spotify

 

Emmanuel Macron vant kongeriket til sin Brigitte

Emmanuel Macron vant kongeriket til sin Brigitte. Den 14 mai flyttet de inn i Elyséepalasset i Paris. Den 39 år gamle E. Macron er den yngste president i Frankrike's historie. Med en ungdommelighet, entusiasme, og en stor fremtidstro og ett ønske om å reformere fransk økonomi. Han vil også gi EU mer makt men dette vil kreve ett tett samarbeid med Tyskland. Til høsten er det tysk forbundsdagsvalg, dette vil avgjøre om Macron vil få støtte i støtte for reform i EU.

 

Parade: Presidenten ble kjørt i åpen bil ned paradegaten Cham-Elusees - Men hvor er Brigitte? Foto: Michel Euler, Reuters

 

Vinner kanslerkandidaten Martin Schulz med utenriksminister Sigmar Gabriel fra SPD -  sosialdemokratene, vil Macron få støtte for sine ideer om reformer i EU. Ett annet spørsmålet er hvor mye vil dette koste Tyskland. De tyske velgerne har vist liten entusiasme for å bli Europas økonomisk garantist, i tilfelle må de få noe tilbake for sin velvilje. Skulle Angela Merke CDU/ CSU  - kristeligdemokratene vinne valget til høsten, vil Emmanuel Macron møte større motstand for sin EU plan. Det blir også uttalt fra Schäubler at Macron's planer er lite realistisk, fordi disse krever endring i EU-traktatene, noe som vil kreve mange års arbeid og må bli godtatt av de andre medlemslandene.

 

EU har behov for reformer som vil Europas befolkning troen tilbake på EU.

Det er ventet at Macron vil presentere sin nye statsminister snarlig. I juni vil det bli valg på ny fransk nasjonalforsamling. Dette vil avgjørende hvor styrings-dyktig presidenten vil bli i sitt embete. Vil han få tilstrekkelig parlamentarisk støtte for sine reformer han har lovet sine velgere. La Republique en Marche, som Macrons bevegelse heter, har jobbet for å finne kandidater til valget. 50% skal være kvinner, og 50% skal være uten politisk erfaring. Ett frisk og dristig valg av Frankrikes nyvalgte president. Ett friskt pust i dagens Europa som gir optimisme og fremtidstro.

 

Emmmanuel og Brigitte

 

 

Det har blitt utlyst nyvalg i Storbritannia den 8 juni. Statsministeren for de konservative Theresa May ønsker å styrke sitt kandidatur i forbindelse med løsrivelsen fra EU. Dagens sammensetning i parlamentet har skapt utfordringer i den videre skilsmisseprosess. Mening's målingene viser en stor oppslutning for statsminister Theresa May.

 

Kilder:

Twitter

Dagens næringsliv

VG.no

 

Vil Emmanuel Macron vinne kongeriket til sin Brigitte

De siste meningsmålingen som kommer fra Politico viser ett "close race" for de fire president-kandidatene. Noen timer før valg-lokalene stengte viste målingene en knapp ledelse for den revolusjonære Jean-Luc Mélenchon (65) foran Marine LePen, men to timer senere viser den løpende valgdags-målingen at Marine Le Pen blir utfordreren til Emmanuel Macron den 7 mai.

 

Bilde fra twitter @EuropeElects


 

Begge disse kandidatene ligger politisk til høyre. Marine Le Pen høyrepopulist og Emmanuel Macron sentrumspolitiker. Den som har mest politisk erfaring av disse to er Macron med flere politiske stillinger som han har blitt utnevnt til. I 2010 ble han hentet som økonomisk rådgiver for Hollande. I 2014 gjorde Hollande ham til næringsminister. Han huskes godt for den såkalte Macron-loven, en pakke reformer som skulle få fart på den franske økonomien og redusere arbeidsledigheten. 

 

I valgkampen har Emmanuel Macron sagt at han ønsker fortsatt medlemskap i EU for Frankrike i motsetning til Marine Le Pen som vil at Frankrike skal melde seg ut av EU. Macron ønsker å gi Eurozonen en felles finansminister, ett felles investeringsbudsjett, eget parlament for eurosonen og ett EU-investeringsfond for å hjelpe Europas industri. Men dette krever samarbeid med Tyskland. 

 

Valgthrilleren i Frankrike fortsetter 7 mai mellom to kandidater som ligger til meget langt til høyre i politikken. 

Emmanuel Macron kan også sies å være askeladden som endelig fikk sin prinsesse. Den 24 år eldre fransklærerinnen Brigitte Trogneux, som han møtte på gymnaset når han var 15 år. I 2007 ble de gift. Hun har tre barn og sju barnebarn fra ett tidligere ekteskap. Da får vi følge askeladden videre og se om han også vinner kongeriket til sin Brigitte.

 

Oppdatering:

Dette er Emmanuel Macron politikk for Fransk økonomi og Eurozonen (The Guardian 24.04.17):

 




 

Kilde:

Vg.no

Politico 

L'Express

"Close race" ved valget i Frankrike

Den høyrepopulistiske vinden blåser friskt igjennom Europa. I morgen er det valg i Frankrike. Det har blitt opprettet grupper på twitter både i Irland, Sverige og Norge for sosialisten Benoît Hamon, men han blir nok ikke en av kandidatene i andre valgrunde 7 mai.  I den siste målingen i avisen L'Express er det ett "close race" for fire kandidater. Macron med en oppslutning på 24%, Le Pen 21,5%, Fillon 20% og Melenchon 19,5%. 
 

 

Twitter @gstorro - L'Express


Dette gjør valget i Frankrike ganske spennende. For hvem av de fire kandidatene vil gå videre til neste valgrunde 7 mai.  I Nederland ble det en valgtriller mellom Mark Rutter med 26,6% av stemmene, mot Geert Wilders 24,8% i siste målingene valgdagen. Dette fikk velgerne til urnene, hele 82% av Nederlenderne gikk og stemte, dette var den største oppslutning på 31 år. Det vil bli spennende og se hvor stor oppslutning det vil bli i Frankrike. 

 

Etter den siste menings-målingen er det høyre-populisten Marine Le Pen og den liberal demokratiske kandidaten Emmanuel Macron, som vil gå videre til neste valgrunde. Den som har mest politisk erfaring av disse to er Macron med flere politiske stillinger som han har blitt utnevnt til. I 2010 ble han hentet som økonomisk rådgiver for Hollande. I 2014 gjorde Hollande ham til næringsminister. Han huskes godt for den såkalte Macron-loven, en pakke reformer som skulle få fart på den franske økonomien og redusere arbeidsledigheten. En politiker med erfaring.

 

Tett etter Macron kommer den konservative kandidaten François Fillon og Jean-Luc Mélenchon, som politisk ligger til venstre.

 

Bilde fra L'Express

 

I morgen vil vi se en valg-thriller i Frankrike. Fire kandidater som alle har en oppslutning på rundt 20% på meningsmålingene, og utfallet er åpent. Valgdeltagelsen kan bli høy, som i Nederland når befolkningen skjønner at deres ene stemme kan være med å avgjøre valget.

 

Emmanuel Macron har også fått omtale i media for sin søte kjærlighetshistorie, ser ikke bort fra at dette kan gi noen stemmer ved valget søndag. Han giftet seg i 2007 med sin fransklærerinne Brigitte Trogneux fra gymnaset, som er 24 år eldre. 

 

 

Kilder:

Politico

L'Express

Dagens Næringsliv

 

 

 

 

 

 

Vind i seilene for industrien i Norge og Europa

Norsk PMI er Norges innkjøpssjefensindeks og offentliggjøres i samarbeid mellom NIMA og Danske Bank. PMI viser de høyeste indeksverdien på fem år. Dette betyr at aktiviteten i industrien har økt ytterligere i mars. Men vi må huske på at påskens plassering skaper utfordring for sesongjustering for mars og april.



 

 

Innkjøpssjefensindeksen viser generelt en solid vekst i industrien, med en god fremgang i samtlige delindekser, bortsett fra leverandørenes leveringstid. PMI steg til 54,7 fra 53,0 i februar. Dette er gode nyheter for norsk økonomi.  Norge har også fått kjenne på den svake veksten i verdensøkonomien. USD og pund har blitt svekket, samtidig som vi har en lavere inflasjon enn ventet i Norge. Det har også vært en relativ oppgang i oljeprisen til over $50 på det nye året etter OPEC avtalen den 1 januar, dette har skapt optimisme i industrien

 

Økt aktivitet har ført til at produksjonsindeksen steg til 56,9 i mars fra 54,4 i februar. Dette er den høyeste verdien siden august 2013. Dette på grunn at flere bedrifter som melder om økt produksjon. Ordreindeksen steg til 57,0 i mars fra 54,0 i februar. Denne indeksen er på sitt høyeste nivå siden mars 2012. Ordreindeksen har vært svært volatil det siste året.

 

Sysselsettingen i industrien har også økt til 52,2 i mars fra 50,0 i februar. Dette er den høyeste indeksverdien siden august 2014. OPEC avtalen som begynte å gjelde fra 1 januar har gitt ett boost til oljeindustrien i Norge første kvartal 2017. Men skiferindustrien i  USA har igjen begynt å øke produksjonen som har ført til en redusert oljepris i mars/ april.  

Delindeksen for innkjøpte varer hadde en økning fra 45,6 til 49,5 og er nå den eneste delindeksen som ligger under 50, mens indeksen for leverandørens leveringstid falt til 53,5 i mars fra 57,7 i februar.

 

Neste norske PMI kommer 2 mai. Vi får se om oppgangen i første kvartal er en forbigående effekt eller den økte produksjonen vil fortsette videre i 2017.

 

 

PMI- tallene ute i verden gir også grunn til optimisme:

Europas innkjøpstall i industrien fortsetter å gå til himmels. Det har ikke vært meldt bedre tall siden April 2011.

Ordreinngangen har ikke vært bedre på seks år. Dette har ført til en oppgang for PMI i Eurozonen på 56,2 i mars, i februar var den på 55,4. Den største veksten på 70 måneder. Dette har ført til at leverandørene har problemer med å få levert nok råvarer.

Tyskland har levert den beste PMI på 71 måneder 58,3. Nederland viser også til gode PMI-tall 57,8. Mens Hellas har en PMI 46,7, som slettes ikke har forsvart til forventningene i Eurozonen. Men i det hele viser Eurozonen en forbedring, og dette får vi håpe fortsetter i 2017. Verdensøkonomien har behov for økning i veksten.

 

Grafe fra twitter @EU_Eurostat

 

 

 

Kilde:

Norsk PMI - Danske Bank/ NIMA

Yahoo Finans

Twitter

EU_Eurostat

Good news for the Eurozone

Meanwhile in the eurozone, Mario Draghi might be tempted to enjoy a glass of gavi with his lunch, following the latest inflation data.

 

Inflation (KPI) in the eurozone tumbled to just 1.5% this month, according to new flash figures, down from 2% in February. Core inflation (KPI-JAE) fall from 0.9% to 0.7% in March. 

 

That takes the Consumer Prices Index (PMI) back below the European Central Bank's target, and means president Draghi might feel less pressure from hawkish colleagues to slow his stimulus programme.

 

 

Twitter @jsblokland

 

However...it may not last. Economists point out that the slowdown is partly because Easter was in March last year, but comes in April in 2017. That means the traditional jump in airline prices, and certain foods, is coming later this year.

 

 

Eurozone unemployment falls to near-eight year low.

 

We have further good news for the Eurozone this morning, on top of the strong factory data.

 

Unemployment across the region has fallen to its lowest level in almost eight years, in another sign that its economic recovery continues.

The eurozone jobless rate fell to 9.5% in February, statistics body Eurostat reports, down from 9.6% in January. That's the lowest rate recorded in the euro area since May 2009.

 

Unemployment in the wider European Union also fell in February, to 8.0% from 8.1%. Twenty six EU members reported lower unemployment than a year ago, but the jobless rate did rise in Denmark and Lithuania.

 

Twitter @MxSba

The bright face of the euro-area recovery: the unemployment rate fell to 9.5% in February, a new 8-year low - twitter @MxSba



 

But in Greece, the jobless rate remains over 23%, and in Spain it is 18.0%

Twitter @EU_Eurostat

Euro area unemployment at 9.5% in Feb 2016: lowest rate since May 2009. EU at 8.0% - lowest since Jan 2009

 

 

Kilder:

The Guardian April 3th

Twitter

http://ec.europa.eu/eurostat/documents/2995521/7963741/3-03042017-BP-EN.pdf/d77023a5-64cb-4bf5-8181-8f4d3a0ee292

http://ec.europa.eu/eurostat/en/web/products-press-releases/-/3-03042017-BP 

Brexit - Lisboa-traktat artikkel 50

Grunnsteinen i EU ble lagt i 1952, da Frankrike, Italia, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg opprettet Den europeiske kull- og stålunionen (EKSF) - den hadde to formål:

 

1) Felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien

2) Hindre en krig mellom de europeiske landene

Siden den gang har nye medlemsland blitt innlemmet, og nye avtaler blitt opprettet, som de har funnet hensiktsmessig ettersom tidene har forandret seg.

 



Storbritannia ble medlem i EU 1973. De har vært medlem i 44 år. I dag ønsker de å melde seg ut av EU etter en folkeavstemming den 23 juni 2016. I tumultene etter flertallet for JA til utmeldelse fikk England en ny statsminister, Theresa May. David Camron måtte forlate embete etter avstemmingen. Storbritannias statsminister Therese May skal lose Storbritannia igjennom prosessen.

 

29 mars vil Theresa May ta de første formelle stegene på veien mot at Storbritannia skal melde seg ut av EU, utløse Lisboa-traktaten artikkel 50, og offisielt informere EU om Storbritannias intensjon om å trekke seg. Lisboa-traktaten ble vedtatt først i 2009. Før den tid var det ingen formell mekanisme for et land å forlate EU. Lisboa-traktaten består av 262 ord. 

 

Her er den engelske versjonen av Lisboa-traktaten artikkel 50:

 

1. Any Member State may decide to withdraw from the Union in accordance with its own constitutional requirements.

2. A Member State which decides to withdraw shall notify the European Council of its intention. In the light of the guidelines provided by the European Council, the Union shall negotiate and conclude an agreement with that State, setting out the arrangements for its withdrawal, taking account of the framework for its future relationship with the Union. That agreement shall be negotiated in accordance with Article 218(3) of the Treaty on the Functioning of the European Union. It shall be concluded on behalf of the Union by the Council, acting by a qualified majority, after obtaining the consent of the European Parliament.

 

3. The Treaties shall cease to apply to the state in question from the date of entry into force of the withdrawal agreement or, failing that, two years after the notification referred to in paragraph 2, unless the European council, in agreement with the Member state concerned, unanimously decides to extend this period.

 

4. For the purpose of paragraphs 2 and 3, the member of the European Council or of the Council representing the withdrawing Member State shall not participate in the discussions of the European Council or in Decisions concerning it.

Aqualified majority shall defined in accordance with Article 238 (3)(b) of the Treaty on the Functioning of the European Union.

 

5. If a state wich has withdrawn from the union asks to rejoin, its request shall be subject to the procedure refferd to in Article 49.

 

The protocols and Annexes to the Treaties shall form an intergral part thereof.

 

Bloggen vil følge Brexit videre

 

 

Kilde:

E24

The Lisbon Treaty

Wikipedia

Brexit

I januar ble World Economic forum avviklet i Davos. Tilstede var statsministeren i Storbritannia. I sin tale sa Theresa May at hun ville fortsette arbeidet med Brexit. Hun ville blant annet arbeide for globale handelsavtaler, rettferdig beskatning av bedrifter og multinasjonale selskaper.

 

Theresa May i Davos januar 2017

 

I folkeavstemmingen juni 2016 stemte 51,9% ja og 48,1% nei til EU. Etter den tid har statsministeren arbeidet for godkjennelse for å utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten. Underhuset vedtok lovforslaget for flere uker siden, men Overhuset ønsket endringer. Disse endringen ble nedstemt i Underhuset 13 mars, og da forslaget kom i retur til Overhuset senere på kvelden, sa også Overhuset ja.

Nå trengs kun godkjennelse fra dronning Elizabeth. Så kan statsministeren utløse Lisboa-traktaten innen slutten av mars. Etter dette vil utmeldingsprosessen ta opptil to år.

 

Det er en viss skepsis i både det konservative partiet og opposisjonspartiet Labour. Disse ønsker at Parlamentet skal ha det avgjørende ordet når det gjelder Brexit. Men Theresa May virker meget bestemt på at utmeldingen fra EU skal skje uansett.

 

Konsekvensene av utmeldelsen fra EU er det ingen som vet i dag, men valutakursen har blitt styrket med 2£. Fra £12 til £10. Dette har ført til billigere eksport for industrien i England, men også en større kostnad for bedriftene og importere varer. Disse kostnadene vil befolkningen også være med å betale.


20. mars -    GBP/NOK 10,5101
 

Styrket pund har ført til økt inflasjon (CPI). I november var inflasjonen 1,2%, desember 1,6% og januar 1,8%. Til sammenligning var inflasjonen i juni 2016 - 0,5%. På lengre sikt vil økt inflasjon føre til økte renter.

 

Bilde fra @Brexit - For første gang siden september 2013 har CPI økt til 2.1% 

 

Aksjemarkedet har ikke blitt påvirket nevneverdig av Brexit. Investorene vil til enhver tid handle aksjer og valuta etter hvor fortjenesten er størst

Generelt i Europa har det vært lav vekst siden 2008, men det ser ut til at veksten skal til å økte forsiktig igjen i 2017.

 

I november var Theresa May på frierferd hos den nye president i USA, for å se på mulighet for en handelsavtale. Men møte mellom to proteksjonister førte ikke frem.

Møte mellom statsminister Theresa May og President Donald Trump - 27 januar 2017


I dag ser Storbritannia på muligheten for medlemskap i Nafta, men Nafta er ikke så begeistret.  Dette på grunn av interesseforskjellen mellom Norge og Storbritannia, særlig innen landbruk. Men Norge ser også fordeler dersom England skulle gå inn i handelsorganisasjonen.

Norge har i dag 20% av eksporten til Storbritannia. Så for Norge er det viktig å opprettholde ett godt forhold, også etter Brexit.

 

I dag oppleves Brexit som en vinglete affære fra Storbritannias politikere. Stridighetene innad i parlamentet er stor i den videre prosessen. De forsøker med prøve å feile metoden, for å se om de lykkes. Dette kan ta tid. Videre prosessen bærer preg av stor usikkerhet.

I fjellvettregel nr 8 - Vend i tide, det er aldri for sent å snu. Den burde være med i de videre arbeidet med Brexit. Politikerne fremste oppgave er å tjene folket best mulig.

 

Oppdatering:

I dag den 20 mars er det ni måneder siden Storbritannia bestemte seg å forlate EU i en folkeavstemming. Den 29 mars vil arbeidet med utmeldelsen starte. I den forbindelse ble det en rystelse i pundet, men den hentet seg fort inn igjen. EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker sier dette vil bli en tidkrevende prosess  både for EU og Storbritannia.

 

Kilder:

Dagbladet

VG

Wikipedia

Business Insider

Dagens Næringsliv

Største valgdeltagelse på 31 år i Nederland

Mangfoldighetenes land - Nederland. Der har de partier for det meste, et parti som er imot kvinners stemmerett, ett parti for dyras rettigheter, ett innvandrerparti, og ikke minst partiet for Jesus Lever. Valgmulighetene er mange. Til sammen er det 28 partier. Men ved årets valg har det vært ett bakteppe hvor alvoret har tynget befolkningen i Nederland. Det høyrepopulistiske partiet - Frihetspartiet (PVV-ENF) til den kjente politikeren Geert Wilders hadde stor oppslutning i målingen før valget. Men etter hvert som valget nærmet seg begynte oppslutningen å synke raskt.

 

Statminister i Nederland Mark Rutter

 

 

Oppslutningen i årets valg er det høyeste på 31 år, med en valgdeltagelse på 82%. Hollenderne mobiliserte for å få slå tilbake den høyrepopulistiske bølgen i Nederland. Allikevel fikk Geert Wilders (PPV-ENF) 20 seter i parlamentet, og Mark Rutte (VVD-ALDE) ser ut til å få 33 av 150 seter i Underhuset. De andre partiene som fikk stor oppslutning var Kristeligdemokratene (CDA-EEP) 19 seter, og Demokratene (D66-ALDE) som også fikk 19 seter i Underhuset.

Det er mange partier som ikke vil samarbeide med det høyrepopulistiske partiet - til Geert Wilders (PVV-ENF), men de fikk en stor oppslutning ved valget, så de vil nok prege Nederland de neste fem årene.

Parlamentet i Nederland

 

Den høyrepopulistiske vinden blåser friskt igjennom Europa. Om ikke lenge er det valg i Frankrike. Det har blitt dannet grupper på twitter både i Irland, Sverige og Norge for sosialisten Benoît Hamon. Om dette får velgerne opp av sofaen og gå til urnene i valget vil bli interessant å se.

Hva sier investorene om valgresultatet i Nederland!

Netherland stock markets are up after election. Investor feeling relaxed and optimistic -

twitter @gstorro

 

Euroinvestor 16 mars 2017

 

Kilde:

VG

Dagbladet

Twitter @EuropeElect

The Guardian

Valg i Nederland

I morgen er det valg i Nederland. Geert Wilders Frihetsparti ser ut til å få stor oppslutning blant velgerne. Den høyre populistiske vinden blåser sterkt i Europa. Men det ser ut til at Mark Ruttes liberale parti (ALDE) VVD vil få en stor oppslutning, med "close race" på siste valgdags måling.

 

Twitter: @EuropeElects

 

Det er 20 partier som stiller til valg i Nederland, av disse vil det bli en koalisjonsregjering på rundt seks partier, trolig ledet av (ALDE) VVD og Mark Rutter. Det er mange partier som ikke vil samarbeide med Geert Wilders, men ettersom de får så stor oppslutning i valget må de andre partiene ta dette til etterretning.

 

Etter de siste valgdagsmålingen ser det ut til at Mark Ruttes liberale parti (ALDE) VVD vil få 18% av stemmene og 27 parlamentsmedlemmer. Geert Wilders Frihetsparti 16% vil ende med 24 plasser i parlamentet.

Parlamentet i Nederland

 

Bloggen kommer med oppdateringer etter valget i Nederland.

 

Siste nytt:

Fredag 23 juni har det gått 100 dager siden parlamentsvalget i Nederland, men kanskje trenger de 100 dager til før det har blitt enighet om hvilke parti som skal styre landet. I mellomtiden forsøker Mark Rutter å gjøre sitt beste for landet. Men dette er ikke enkelt. 

Det har blitt ekstra vanskelig da Geert Wilders fikk 20 seter i parlamentet (13%), og har fått en stor oppslutning, men Mark Rutter ønsker ikke å samarbeide med Det høyrepopulistiske partiet - Frihetspartiet (PVV-ENF) til den kjente politikeren Geert Wilders  da han oppfatter disse som upålitelige samarbeidspartnere. Bloggen følger de videre forhandlingene i Nederland.

 

Netherlands' Democrats 66 (D66) party leader Alexander Pechtold, Dutch Christian Democratic Appeal (CDA) party leader Sybrand Buma, informer Herman Tjeenk Willink, Christian Union party (ChristenUnie) party Gert-Jan Segers and Prime Minister Mark Rutte speak during a meeting on June 23, 2017 in The Hague.
Willink is appointed as the second informer by the Dutch House of Representatives, after informer Schippers was not able to find coalition parties willing to form a new cabinet. / AFP PHOTO / ANP / Jerry Lampen / Netherlands OUT (Photo credit should read JERRY LAMPEN/AFP/Getty Images)

L
The leaders of the D66, the Christian Democrats, the VVD, and the Christian Union party meet with Tjeek Willink (C) presiding on June 23 2017 | Jerry Lampen/AFP via Getty Images

 

 

Kilde:

VG

Twitter @EuropeElects

Aftenposten

Politico

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
gunnstorro

gunnstorro

51, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er nå! #SoMe - #Ny jobb Følge meg på twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker