hits

Bloggen tar sommerferie!

Kommer sterkere tilbake !

E-mail: gunn727@yahoo.no

Blogg: gunnstorro.blogg.no

Twitter: @gstorro

Instagram: @gunngtm

God sommer alle sosiale medie venner!

 

SAMSUNG CAMERA PICTURESEtt bilde fra Tiller skogen!

Ett fint tur område for oss som bor på Tiller og omegn. 

Ett Norge hvor jeg ønsker at mine barn og barnebarn skal vokse opp

De siste seks måneder's turbulens på Stortinget har skapt store bølger. Vi må nevne SSB og finansdepartementet, Stortingspresidenten som måtte gå av i mars og deretter måtte justisministeren fratre sin stilling. Der står vi i dag, påsken 2018.

 

Hva er veier videre i det norske politiske landskapet. Det gode vil vinne over det onde til slutt. Vi får håpe på ett bedre diskusjonsklima i norsk politikk. I fremtiden skal det rekrutteres nye medlemmer til politiske verv. Disse vervene enten i lokalpolitikken eller sentralt, må være noe som de vil oppleve som lystbetont og ikke en stor belastning for seg selv og sin familie.   

Populistenes forsøk på politisk avsporing, over til å spre uro, redsel, splittelser og personhets er ikke Norge verdig. Slikt skaper ikke gode politiske avgjørelser for befolkningen. Til slutt vil vi alle sitte igjen som tapere i dette spillet.

Derfor ønsker jeg framsnakk av god politikk for befolkningen, der går sosialdemokratene i dag foran med ett godt eksempel. Deres ønske om å bygge god politikk rundt likeverd, rettferdighet og menneskeverd. Denne muligheten har Norge.

 

Sosialdemokratene vil også ta opp kampen mot de økende ulikheten i samfunnet. Fortsette å arbeide for rettferdighet, jevn fordeling av makt og ressurser. Satse på barn og unge, Norge's fremtid. Finne gode løsninger for å bedre befolkningens psykiske helse - i den forbindelse har Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget for å bekjempe ENSOMHET.

 

Bilde: Aftenposten

 

De vil også fortsette kampen for likestilling, som under de blåblå har blitt satt i revers. De liberale markedskreftene vil ikke få til dette uten statlige insentiver. Likestilling er noe som det må jobbes med kontinuerlig.  

 

Velferd som gir alle en reell mulighet for å ta valg, som utdannelse man ønsker, muligheter for en jobb etter endt utdannelse med en rettferdig lønn. Dette oppnås gjennom samarbeid med fagforeningene.

Blir du eller noen i din familie rammet av sykdom, uførhet eller alderdom skal man ikke trenge å bekymre seg unødig om økonomien. Er det slik at helsen tilsier at du har mulighet for igjen å delta i arbeidslivet, så burde det finnes ett velfungerende system som gir deg den økonomiske og sosiale hjelpen du trenger for å komme deg tilbake til arbeidslivet. Der har Arbeidsforskningsinstituttet og OsloMet (tidligere HIOA) kommet godt i gang, som kan være ett godt hjelpemiddel for hvordan løse disse utfordringene. Dette uavhengig av tykkelsen på din egen lommebok.

Siden finanskrisen i 2008 har vi hatt en synkende sysselsettingsandel, dette er noe som blant annet fagforeningen begynt å se nærmere på. I 2017 fortsatte denne å falle til 67%.  På sitt høyeste i 2008 var den på 74,8%. Det er behov for tilrettelegging med statlige virkemidler. Hadde sysselsettingen vært på samme nivå som for ti år siden ville 185 000 flere vært i arbeid. 

Disse målene kan sosial demokratene begynne å jobbe mot allerede i 2018. Jonas Gahr Støre har uttrykt ønske om ett rødgrønt samarbeid, også ett samarbeid med KrfNorge hvis de ønsker. Dette som ett alternativ til dagens mindretalls regjering. I dagens politiske landskap må det tenkes nytt i forhold til hvem som kan samarbeide. Dette har allerede skjedd i både Nederland og Tyskland. I Tyskland har Angela Merkel sagt seg villig til å danne regjering sammen med sosial demokratene og de bayerske søstre. Dette innebærer også at man ikke får gjennomslag for «alle» sine hjertesaker i politikken.

 

Det bestående høyre og venstre aksen i norsk politikk

Kilde:

Klassekampen

Arbeiderpartiet

gunnstorro.blogg.no

twitter

Ett historisk øyeblikk for Norge

Maktfordeling

Stortingspresidenten er den som har mest makt etter kongen i Norge. Så når Stortingspresidenten Olemic Thommessen må gå av etter store sprekker i budsjettet ved oppussing av Stortinget er dette første gang dette skjer i Norges historie. Dette kan få større konsekvenser for den sittende blåblå regjeringen enn man kan se for se akkurat i dag. 

 

Arbeidsoppgavene 

Stortingspresidenten er en representant som er valgt til å lede arbeidet i Stortinget. Presidenten har fem visepresidenter som samarbeider om å lage arbeidsplaner, fastsette dagsorden, fordele saker og lede Stortingets møter. Stortingpresidenten også en viktig rolle ved mottakelse av prominente gjester til Norge, som da Dalai Lama var på besøk i 2014.

 

Stortingssalen er formet som en halvsirkel. Presidentes plass er midt foran. På veggen henger maleriet av Oscar Wergeland - Grunnlovsforsamlingen i 1814

 

Historie

I tidligere tider var det vanlig at presidentskapet ble valgt for ett år av gangen på høsten. I nyere tid har det blitt vanlig at det er de samme som velges for fire år. Stortingspresident har ingen særlig myndighet etter grunnloven og valget skjer med hjemmel i Grunnlovens §73. Generelt så fordeles presidentskapet slik at Stortingets sammensetning gjenspeiler i presidentskapet.

I de tidligste tider - 1821 - da institusjonen var ung, mens ennå kongen hadde reell politisk makt, var stortingspresidentens viktigste oppgave å ivareta kontakten mellom Stortinget og kongen. Så den gang var dette en nøkkelstilling. Dette førte til at det var en skepsis til at stortingspresidenten skulle bli for mektig, og en redsel far kongen skulle "infiltrere Stortinget via presidentskapet". Løsningen på dette ble å skifte ut presidenten hver åttende dag. Det ble valgt inntil seks representanter som byttet på presidentvervet.

 

Det er en tid for alt

Allerede ved utnevnelse av Olemic Thommessen som Stortingspresident høsten 2017 var den omstridt.I denne uken var det slutt. Skulle Stasministeren allerede i høst innsett at dette ikke var ett klokt valg. 

I løpet av de siste tre årene har det vært flere saker som har vært uheldig for stortingspresidenten i den sittende regjeringen, som Dalai Lama, EOS-utvalget, britiske skattemyndigheter, opplysning om aksjeposten med en verdi på over kroner 360 000. Byggeskandalen var det som ble den siste spikeren i kista.

Paradokse i denne saken er at vi har en regjeringen som ber befolkningen vise økonomisk ansvarlighet. Med kostnadsbesparelser i embetsverkene og sparing for det norske folk, og en annen standard for regjeringen. Det finnes ett regelverk for befolkningen og ett annet for regjeringen. Vi har også en pågående sak med finansministere i kontroll- og konstitusjonskomiteen - Statistisk sentralbyrå. Belastningen for denne regjeringen begynner å bli stor.

 

Høyre og Erna Solberg har jobbet utrettelig for at dette ikke skal få noen konsekvenser. Enda så venter avgjørelsen i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Statistisk Sentralbyrå. Dette vil nok få en plass i historiebøkene.

Kilder:

Wikipedia

Aftenposten

vg

 

Brexit - britenes ønske om å "plukke godis" fra øverste hylle

EU-rådets president presenterte ett utkast til forhandlingsavtale med Storbritannia - (link av dokument lengre ned på siden) - Dette er en frihandelsavtale, som ligger nær til Canada modellen:

Avtalen omfatter frihandel med industrivarer, med med en begrenset avtale med handel i tjenester. Det åpner for samarbeid med politi og forsvar. EUs begrunnelse er at britene har sagt nei til fortsatt fri flyt av arbeidskraft, og at de vil ut av EUs indre marked og tollunion. EU kan gi Storbritannia en avtale som er lik Canada, men ikke den tilgangen som Norge.

Statsminister Theresa Mays ønske er å "plukke godis fra øverste hylle", men dette blir ikke aktuelt. Dette innebærer att hun ønsker at britene skal få delta i EU's flere byråer, deriblant legemiddler, kjemikalier, luftfart og ikke minst finansielle tjenester, som er meget lukrativt. I utgangpunktet ønsker Storbritannia seg ett "indre marked light", men dette eksisterer ikke i EU. Når britene ikke får tilgang til luftfart- og legemiddelindustrien kan dette slå negativt ut for Storbritannia. 

 

Storbritannia er og blir den svake part i forhandlingene. De vil ikke få mulighet til å få en fleksibilitet og kreativ avtale fra EU, som ingen tidligere har blitt tilbudt.

EU - Brussel

 

Innvandring eller fri flyt av arbeidskraft er helt uaktuelt for Storbritannia. Dette er en av hovedgrunnen til at Brexit ble startet. Det skyller en bølge av mennesker på flukt over Europa, og de aller fleste land er skeptisk til å ta sin kvote av innvandrere. Ett ønske om proteksjonisme er også noe som er i tiden i Europa og USA. Men ingen er tjent med høye tollmurer for egne varer på lengre sikt. I dagens Europa er det viktig med samhandling for en bedre hverdag for alle.

 

Dokument fra EU:

https://g8fip1kplyr33r3krz5b97d1-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2018/03/European-council-Art.50-23-March-2018-Draft-Guidelines-1.pdf

 

Kilder:

Politico Europe

Dagens Næringsliv

Aftenposten

Twitter

 

Brexit - 499 kilometer - dilemma

Ett av de største dilemma til de konservative og Theresa May når det gjelder Brexit er den 499 kilometer lange grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland. Dette er den ytre grense for Storbritannia etter Brexit. Den største frykten er at dette skal rive opp gamle sår i de blodige konfliktene. Leder for Labour - Tony Blair var statsminister da den såkalt langfredags-avtalen ble undertegnet i Nord-Irland den 10 april 1998.

 

 

Konflikten i Nord-Irland har en lang historie. Vi må tilbake til 1542, når kong Henry 8 la Irland under seg, og etablerte protestantisk styre i det katolske landet. På begynnelsen av 1600-tallet praktiserte engelske myndigheter en politikk som belønnet engelske og skotske godseiere som etablerte eg i de nordligste fylkene av det gamle Irland, kalt Ulster. De opprinnelige befolkningen ble drevet sørover.

 

I 1968 blusset konfliktene mellom republikken Irland og Nord-Irland igjen. Katolikkene ville ha de samme rettigheter som protestantene, blant annet retten til å stemme, muligheter for arbeid og bolig som de inntil da hadde blitt nektet. Konflikten oppfattes ofte som en religiøs krig, men mange eksperter peker på at uenigheten bunner vel så mye i sosiale, økonomiske og kulturelle forskjeller. Dette førte til en rekke sammenstat med protestantiske makthavere som følte sin posisjon truet. Katolikkene ble brent og bombet ut av sine hjem av militante protestanter.  I august 1969 sendte engelske styresmakter inn soldater. Det ble erklært unntakstilstand og IRA ble forbudt.

 

 

I 1994 lyktes det irske og engelske styresmakter å komme frem til en våpenhvile-avtale, men freden ble brutt igjen ved at IRA bombet i Dockland februar 1996, drepte to personer og skadet over 100 personer. Det tok halvannet år før det våpehvile igjen.

Dette er noe av bakgrunnen for at tidligere statsminister Tony Blair gikk hardt ut mot Theresa May i forrige uke, han er redd Nord-Irland må ofre sin fred for Brexit.  Dette er kanskje en av de mest konfliktfylte og vanskeligste i forhandlingene med EU angående Brexit. Dette vil bli en høy pris å betale for Brexit, viss disse konfliktene blusser opp igjen.

Tony Blair har også ett ønsker om en folkeavstemming etter avtalen med EU er ferdig forhandlet. 

 

Theresa May la frem to alternativer for hvordan hun mener Nord-Irland problemet kan løses;

1) Ulike tollregimer

2) Ny teknologi

Men ifølge Reuters er ikke noen av disse forslagene aktuelle. I avtalen fra EU foreslår de at Nord-Irland kan fortsette å være del av tollunion med EU, og dermed unngå grenseposter. Det vil si at i realiteten vil grensen gå i Irskesjøen. Dette er ikke aktuelt for statminister Theresa May. Etter disse uttalelsene er det ett godt stykke igjen før forhandlingene i Brexit blir ferdig. Utfordringene står i kø for Storbritannia. 

 

Kilder:

twitter

VG

Aftenposten

wikipedia

 

 

 

 

 

 

Brexit - en nervøs stemning

Storbritannia har ett ønske om alle fordeler med Brexit, men den sterke part i denne forhandlingen er EU. Spørsmålet blir hvilke sanksjonsmuligheter har Storbritannia viss EU ikke oppfyller sine avtaler. Klimaet i forhandlingene virker noe nervøs og tilspisset etter uttalelser i Politico Europe. I januar var fremdeles ikke første fase i forhandlingen ferdig. Hva skal Storbritannia betale EU når de forlater EU. Det ser ut til å bli en viss tilnærming. Fremdeles er det mange som spør om Brexit er ett spill for galleriet, som noen medier antyder. 

 

I fase to i forhandlingene vil britene bli tilbudt en form for frihandelsavtale, forpliktende samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, kriminal- og justispolitikk, fiskeri, energi og luftfart.

Landbruk

Theresa May er statsminister for de konservative, som er tilhenger av økonom Milton Friedman's teori om de frie markedskreftene. Dette var inspirasjonskilde for Margaret Thatcher og Ronald Reagen og andre politikere som ønsker å fjerne statlige reguleringer.

 

De ser for seg at økonomisk vekst skapes ved å kvitte seg med blant annet EUs reguleringer av klima, arbeidsmiljø og andre statlige reguleringer. Kontroll med egen innvandring er også ett viktig punktene i Brexit forhandlingene for de konservative.

I motsetning til Labour-lederen, som er representert ved Jeremy Corbyn, som sier at Storbritannia ikke er tjent med å forlate EU og reglene om tollfri handel som støtter opp under industrien, samt beskytter arbeidere, forbrukere og klima. Labour ønske er ett mykere Brexit.

En av de store utfordringen i Brexit er grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland. Ifølge fredsavtalen fra 1998, skal grensen være åpen. Dette er ikke forenelig med at britene trekker seg ut av det indre marked.

Tidsplanen er at innen 29 mars neste år avsluttes EU-medlemsskapet, som vil inneholde en overgangs-periode, som vil vare i to år.  Det vil si ved slutten av 2020 etter begynnelsen av 2021. Dette etter uttalelsene fra Guy Verhofstadt medlem i Europaparlamentet.

 

Kilder:

Politico Europe

VG.no

gunnstorro.blogg.no

Dagens næringsliv

 

Regjeringen må søke støtte på Stortinget for flertall i mange saker de neste fire årene

Høstens valgseier til de borgerlige med høyrepopulistene, ble med ett knapt flertall. 88 mandater til den borgerlige siden, 81 mandater til den sosialistiske venstresiden. I dag har vi en mindretallsregjering da Krf ikke ønsker å delta i regjeringen. Krf vil komme til å støtte politikk både fra høyre- og venstre-siden i den kommende fire års perioden.

 

Den borgerlige regjeringen presenterte den nye regjeringsplattformen på Jeløya - Moss. Denne er et åpen og rundt formulert dokument, grunnen til dette kan være at de må søke støtte på Stortinget for å få godkjenning. Dette kan bety at de vil få flere nederlag i politikk de neste fire årene.

 

Spørsmålet blir hvor mange nederlag den borgerlige regjeringa vil godta. Mulighet finnes for at det kan bli regjeringsskifte, dette kan skje på to måter:

 

1) Statministeren stiller kabinettspørsmål

             - Dette er en viktig sak for regjeringen. 

2) Mistillitforslag fra Stortinget med støtte fra KrfNorge

 

Her er noen av sakene som regjeringen må søke støtte på Stortinget for å få gjennomslag for sin politikk:

 

1) Sykelønnsordningen - Ett ønske om å innføre karensdager. Dessverre så er dette noe som de kan få støtte for på Stortinget. Får håpe Senterpartiet, Arbeiderpartiet og KrfNorge sier nei til dette.

 

2) IA-avtalen - Ønsker å skrote avtalen på grunn av kostnaden - Dette vil trolig ikke Arbeiderpartiet støtte

 

 

3) Eiendomsskattekutt - planlagt kutt i eiendomskatten, hvor maksimal takst planlegges justert fra sju til fem promille. KrF gjorde det tidligere denne uka klart at de ikke støtter det. Det gjør heller ikke Ap, Sp eller SV

 

4) Kommunene sier nei takk, til statlig finansiert eldreomsorg. En hjertesak for Frp, men blir omtalt som en flopp, og nesten samtlige av forsøkskommunen fra forrige stortingsperiode rømte fra ordningen. Krf-nesteleder Olaug Bollestad sier at ordningen ikke har fremstått som en stor suksess. Helsepolitisk talsperson for AP Ingvild Kjerkol sier de ikke støtter dårlige prosjekter som ingen kommuner vil ha.

 

Eldreomsorg borgerlig vs sosial demokratene

 

5) Fritt skolevalg i alle fylker - SP, SV, AP og Krf sier alle nei til dette forslaget. Utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan Krf sier at dette bør være en frihet de enkelte fylker skal bestemme selv. Utdanningspolitisk talsperson Martin Henriksen i Arbeiderpartiet er sterkt imot denne ordningen. Dette er både udemokratisk og en trussel mot distriksskolene. Resultatet vil bli ikke fritt, men ett ufritt skolevalg

 

6) Liberalisering av konsesjonsloven - Sp, AP, SV og Krf sier i utgangspunktet nei til liberalisering av konsesjonsloven. I Konsesjonsloven kan de ikke regne med noe flertall sammen med oss, sier talsperson Stein Reiten i Krf

 

7) Utrede fjerning av odelsloven - Regjeringserklæringen inneholder en formulering om at odelsloven og dens grunnlovsvern skal utredes, og ønskes fjernet. Det har ikke støtte hos KrF, Sp, eller SV. Det er heller ingenting som tyder på Ap-støtte til dette, skal man tro næringspolitisk talsperson Terje Aasland i Arbeiderpartiet.

 

Odelsloven

 

8) Forenkle reglene for søndagshandel - Krf er stor motstander av forslaget. Sp, AP og SV sier også nei.

9) Utvidet salgstid for alkohol - Mens man i dag kan handle alkohol på butikken fram til klokka 20 på hverdager og 18 på lørdager, vil regjeringen nå at den ytre ramma for kommunal salgsbevilling kan økes til kl. 21. Samtidig ble det åpnet for at Vinmonopolet skal få ha lengre åpent. Det virker nå lagt dødt, slik TV2 skriver i dag.

 

10) Tre-deling av foreldrepermisjon. I motsetning til dagens to-deling

Foreldrepermisjon

 

11) Rusreformen og heroinassistert behandling i LAR er eksempler på punkter som harmonerer med Arbeiderpartiet's politikk

 

 

12) De liberale ønsker å skjerpe konkurransen til de offentlige tjenesten, dette med å dytte EØS-avtalen foran seg. 1) Som vil føre til økte priser på offentlige tjenester 2) Økt privatisering og konkurranseutsetting fører til ett svekket offentlig tilbud

 

 

Stortingspolitikeren tror at særlig KrF kan snu i sakene når det kommer til stykket, og utelukker heller ikke at andre partier kan skifte mening når sakene først kommer til Stortinget. Dette kan også gjelde flere partier.

KrF-leder Knut Arild Hareide har imidlertid vært tydelig på at deler av distrikts- og skattepolitikken i regjeringsplattformen er tung å svelge for KrF, senest i et intervju med Klassekampen nylig.

I mange av sakene fra regjeringserklæringen er det fortsatt uklart hva slags utfall sakene vil få i Stortinget. Sakene må først bli fremmet for Stortinget, før de endelig kan ta stilling til dem. Grunnen til dette er at regjeringen kan legge inn premisser som gjør det vanskelig å støtte dem. Bakteppet var en tverrpolitisk enighet i Stortinget, likevel fikk vi en proposisjon fra regjeringen som krevde mye jobb i Stortinget.

 

Årets valgkamp var preget av mye støy fra ytterste høyre fløy. Dette har også fortsatt på Stortinget denne høsten. Som eksempel "ørefiken" til fiskeriminister Per Sandberg. Listhaug's problemer med å tolke instruksene i flertallet fra stortinget angående UNE. Ny pleiepengeordning fra 1 oktober skapte også stor støy. Krf Norge stemte for at regjeringen skal se på ordningen på nytt, og komme tilbake med ett nytt forslag hvor fem års regelen skal bort, og en utredning hvor foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter, skal kunne få en form for pleiepenger.

 

Artikkelen vil bli oppdatert!

Kilde:

Dagbladet

Twitter

Twitter @gstorro

En spennende høst på Stortinget for opposisjonen

Denne høsten har opposisjonen; Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på fått gjennomslag for mye av sin politikk. Grunnen til dette er en svekket borgerlig regjering etter valget høsten 2017. Kristelig Folkeparti ønsker ikke å bli en samarbeidspartner med de borgerlige, men støtter Erna som statsminister. Fordi om Venstre blir med i regjeringen vil Norge få en mindretallsregjering i denne fire års perioden. Høstens valgresultat har gitt en helt ny dynamikk på Stortinget. 

 

Dette har gitt mulighet for å danne flertall for mange politiske saker for opposisjonen. Det har gitt mange seire for hjertesaker på venstre-siden, ved å danne nye koalisjoner. 

 

De borgerlige med populistene i regjering har ett ønske om størst mulig frie markedskrefter, med ett minimum av statlig innblanding i økonomien, uansett hvor edle motivene er. De vil gi ett større ansvar for individet, ved siden av en ideologi om valgfrihet. Ingen velferdsordning utover eksistensminimum. Norge har også satt populistene i regjeringen, som setter menneskeverdet under sterkt press med sin politikk. 

 

De fremste teoretikerne innen nyliberlismen er Milton Friedman, Friedrich August von Hayek, Ludwig von Mises. Som eksempel i praktisk politikk i nyere tid har vi Margaret Thatcher og Ronald Reagan på 80-tallet, men de kalte seg selv konservative (Wikipedia)

 

Noen av de politiske sakene som sosialdemokratene med Krf har fått gjennomslag for denne høsten:

 

1) Profitt i Velferd: SV har fått gjennomslag for at pengestrømmen i selskaper som leverer velferdstjenester skal granskes. 

2) Pleiepenger: Fra 1 oktober ble pleiepengeordningen endret. I denne saken ble det omkamp i opposisjonen. Stortinget vedtok at femårsregelen skal bort, og det skal utredes at foreldrene som ikke har opparbeidet seg rettigheter, skal kunne få en form for pleiepenger. Krf stemte for at saken skulle sendes tilbake til regjeringen. Så nå blir det opp til regjeringen, om de vil følge opp. Bloggen vil følge saken videre.

 

3) Lærerløftet: Det har lenge vært jobbet for ett løft i skolen, denne høsten ble det gjennomslag for en grense for antall lærere per elev. For 1. til 4. klasse skal det fra 2018 ikke være mer enn 16 elever per lærer, fra 5. til 7. klasse er det 21 elever per lærer, og i 2019 skal tallet være 15 og 20. På lengre sikt ønsker SV en heldagsskole

4) Fysisk aktivitet: Ett annet viktig element i SVs heldagsskole er fysisk aktivitet. Dette er ett viktig tiltak for folkehelse og læring. Den ekstra timen er ikke gym, men snarere at man legger til bevegelse og aktivitet i de vanlige timene. Opposisjonen fikk flertall mot regjeringens ønske

 

Fysisk aktivitet i skolen

 

5) Atomvåpen: Flertall i Stortinget for SVs forslag med å forby atomvåpen. Det vil også bli utredet konsekvensene av et atomvåpenforbud for Norge. Vinner av årets Nobel fredspris ble ICAN

 

Leder i Nobel-komiteen: Berit Reiss-Andersen

 

6) Frys i strukturendringen i fiskerinæringen: Per Sandberg (Frp) har forsøkt å liberalisere politikken innen fiskerinæringen. Etter flertall på Stortinget kan Sandberg ikke gjennomføre noen strukturendringer i kvotefiske

 

7) Pappaperm: Stortinget hevet pappakvoten i foreldrepermisjon, fra 10 til 14 uker. Krf gikk inn for å støtte Arbeiderpartiets forslag om å øke fedrekvoten

 

 

8) Oktoberbarna: Mot regjeringen ønske bestemte Stortinget at mange av "oktoberbarna", enslige mindreårige asylsøkere som har fått midlertidig opphold, skal få asylsøknaden vurdert på nytt. Sårbarhetskriterier skal gis større vekt, for å se om barna er utsatte eller i fare, om de sendes tilbake til landet de kom fra.

8.1) Instruksjonsrett over UNE: Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet har tapt et viktig slag i asylpolitikken når Utlendingsnemnda (UNE) har fått sin selvstendighet tilbake. Nå er det ikke lenger et politisk styrt organ etter at den såkalte instruksjonsretten, som først kom på banen i 2015, ble tatt fra regjeringen.

9) Landmakt:  I behandlingen av utredningen om landmakt har opposisjonen sørget for at vi fikk en sterkere landmakt enn regjeringen ønsket. 

 

10) Dagpenger: Regjeringen ville endre dagpengeordningen slik at 3 500 færre fikk rett til dagpenger i 2018. Dette fikk Krf stanset i budsjettforhandlingene.

 

11) Søndagsåpne butikker: I det nye året vil det bli fremmet forslag om at søndag skal være fridag for de fleste. Ap, SV, Senterpartiet og Krf har sagt de vil stemme for dette.

 

 

12) Kommunereformen: opposisjonen fikk ett flertall for et nei til nye tvangssammenslåinger av kommuner i denne stortingsperioden. Stortinget har også sagt nei til å bruke kommunes inntektssystem som pisk for å presse fram sammenslåinger ved å økonomisk straffe kommuner som forblir «frivillig små».

 

13) Papirslipp: Sp fremmet forslag om å gjeninnføre papirversjon av pensjonsslippen. Slik at pensjonister uten digital kompetanse skal få utbetalingsmelding i posten. SV støttet forslaget til Stortinget før sommeren, mens Krf la inn penger i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år

 

De borgerlige har fått kjenne på hva det vil si å være en mindretallsregjering i de siste måneden. Flere kompromisser vil komme i løpet av de fire årene. Dette vil gi mulighet for å markere forskjellene mellom høyre- og venstre-siden i politikken.

 

Arbeiderpartiet vil også komme med nye politiske løsninger innen områder som: 

- Flere ut i arbeid 

- Redusert klimautslipp

- Bedre helse- og omsorgstilbud

- Utjevning av sosial ulikhet for befolkningen

- Sørge for at flere elever lykkes i skolen

 

For Norge er det beste bare godt nok. Ønske om en fremtidsrettet politikk som sikrer mer rettferdighet, mindre ulikhet og mer fellesskap, samtidig som det skal investeres i framtiden og legge grunnlag for at alle i Norge skal kunne ha arbeid, mulighet og leve i trygghet.

 

Kilde:

Sosialistisk Venstre

Arbederpartiet

Twitter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vårt forbruk blir påvirket av boligpriser, arbeid, lønn og inflasjon

Etter tre måneder med en nedadgående spiral i detaljhandelen ble det i november en økning på 2,1%, ifølge tall fra sesongjustert volumindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Detter er salg utenom motorvogner. Netthandelen opplevde også en vekst i omsetningsvolumet i denne perioden. Den langsiktige trenden i detaljhandelen har vist en stigning siden i høst, men utviklingen har vært stabil siden i våres.

 

Kilde: Trading Economics

 

Indikatorer som påvirker vårt forbruk er boligpriser, arbeidsledighet, reallønningene, inflasjon, kronekursen og Brexit. Dette er alle tall som er tett vevet sammen, og påvirker hverandre. Storbritannia vil kanskje i fremtiden bli en handelspartner i EFTA med Brexit. I den siste tiden har inflasjonen vært stigende i Storbritannia, over 3% i november. Dette er inflasjon som Norge eventuelt kan importere.

Arbeidsledigheten (AKU) holder seg stabil på 4,0%, men sysselsettingsprosenten er fallende år for år siden finanskrisen i 2008. Det vil komme nye tall på sysselsettingsprosenten for februar 2018. Vi får håpe disse viser bedring i sysselsettingen.

 

Twitter: via @EigilKnutsen 

 

Reallønningene har vist en nedgang på 2,2% i 2016, dette begrunnes med sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner til alle husholdninger . Blant de gruppene med størst nedgang i inntektene er barnefamiliene. Dette har ført til ett redusert forbruk i 2017. 

 

SSB - Reallønningen 2017

 

Prisene på boliger i november og desember 2017 har utviklet seg negativt, men dette er bare er en liten korreksjon. Når prisene faller og markedet er usikkert favoriseres brukte boliger foran nye på grunn av tidsaspektet, men det er ikke så usannsynlig at salget av nye boliger øker igjen så snart prisene begynner å øke, dette ifølge @nejramacic (twitter). Tross nedgangen i salg av boliger i desember ble det solgt 2 906 boliger i Norge, noe som er 7,4% flere enn i tilsvarende måned i 2016.

 

Twitter: @nejramacic - Nasjonal prisutvikling på bolig - 12 mnd

 

For desember hadde vi en kraftig svekkelse av kronen i forhold til dollar og euro. Men etter rentemøte i Norges Bank den 14 desember, ble rentebanen hevet for 2018. Dette styrket kronen betraktelig, og denne trenden har holdt seg i januar 2018. Men vil dette bli midlertidig, det er stor sannsynlighet for at Norske kroner (NOK) igjen vil styrke seg når USA fortsetter sin renteheving i 2018. Den vedtatte nye skattereformen kan gi en boost for renteheving i USA.

Den lave inflasjonen i 2017 har gitt økt kjøpekraft for nordmenn. Men samtidig har reallønnen blitt redusert. Vi får følge utviklingen i 2018, og se om dette vil gå i en positiv retning for økonomien.

 

Bilde: Trading Economics - Kjerneinflasjone (KPI-JAE) Norge 2017 YoY

 

Etter Brexit ønsker Storbritannia å knytte tettere bånd til Norge ved handelsavtalen EFTA. Men det er store interesseforskjeller mellom Norge og Storbritannia. Dette gjelder særlig innen landbruk. En så stor og tung aktør som ønsker å gå inn i EFTA vil ikke Norge være tjent med. Dette vil bli en dominerende part i samarbeidet. Men samtidig vil det gi EFTA en større tyngde ut i markedet ved forhandlinger. Men også de urovekkende høye inflasjonstallene på 3% burde gjøre Norge skeptisk til ett samarbeid. For Norge kan dette gi import av inflasjon, så Storbritannia burde absolutt få kontroll på sin inflasjon før en eventuelt avtale.

 

Spørsmålet for norsk økonomi vil bli hvordan den nyliberale regjeringen vil tilrettelegge for videre jobbskaping og vekst i norsk økonomi. De liberale ser helst at de frie markedskreftene skal gi det løft i økonomien, med minimalt av offentlig støtte. De fremste teoretikerne innen nyliberalisme er Milton Friedman, Friedrich August von Hayek og Ludwig von Mises.

 

Kilder:

E24

Twitter

Dagens Næringsliv

Norge har en fallende sysselsettingsprosent

 

KIlde: @SSBnytt - AKU-ledighet

 

I følge AKU-tallene har vi dag en arbeidsledighet på 4,0%, og det har blitt mindre arbeidsledigheten i Norge, men ser vi på sysselsettingsprosenten så har den falt dramatisk de siste årene. Spørsmålet til våre politikere blir

1) Hva gjør dere for å øke sysselsettingsprosenten

2) Hvor blir det av dem som faller ut av arbeidsmarkedet

3) Hva er forskjellen på sosial demokratisk politikk og konservativ m/høyrepopulister

4) Politiske tiltak for å øke sysselsettingsprosenten

 

Sysselsettingsprosenten var på sitt høyeste i 2008 med 72% , etter den tid har den falt jevnt år etter år.  I 2008 fikk vi finanskrisen. Dette fikk store virkninger i verdensøkonomien. Ett resultat var økt arbeidsledighet, som igjen gjorde at folk flest fikk dårligere økonomi. Dette igjen førte til mindre forbruk, som er avgjørende for vekst i økonomien.

 

Som motkonjunkturpolitikk, meddelte FED-sjef Ben Bernanke at de ville starte med kvantitative lettelser (QE) i USA, dette var i mars 2009. I mars 2015 startet Eurosonen med kvantitative lettelser (QE), videre nedskalering starter fra januar 2018. I dag ser dette ut til å være ett godt tiltak for øke vekst i økonomien.

Siden finanskrisen har sysselsettingsandelen falt jevnt, med en sysselsettingsandel på 74,8% i 2008, 72,5% - 2010,  70,3% - 2016. Spørsmålet blir hva kan dagens politikere gjøre for å øke sysselsettingsandelen?

 

Kilde: SSB - Sysselsettingsprosenten i befolkningen mellom 15-74 år

Kilde: Twitter: @EigilKnutsen

 

De borgerlige har funnet en løsning igjennom kutt i velferdsordningene, så de sender de arbeidsledige på «fattigkassa» ved kutt i arbeidsavklaringspenger/ dagpenger. Bortevekke ble de i statistikken over arbeidsledige (AKU). De satser mindre på forskning og utvikling, noe som også gir mulighet for økt aktivitet i samfunnet Den borgerlige regjeringen er i dag en svekket utgave av seg selv etter valget høsten 2017.

 

Venstresiden har også vært for lite aktiv i sin motkonjunkturpolitikk for å øke sysselsettingen, men vi har i dag også en omstilling i økonomien til den fjerde industrielle revolusjon. For myndighetene kan dette ta tid. Men de har ett sterkt ønske om å ivareta dagens velferdsordninger for de som er arbeidsledige for en kortere tid, og de langtidsledige med mindre og større helseproblemer, som for eksempel: Dagpenger og Arbeidsavklaringspenger (AAP)

 

Det er altfor mange som er uten jobb, dette har rammet de mest sårbare på arbeidsmarkedet. Mange har forsvunnet ut av arbeidsmarkedet. Det er ingen som vet hvor de er.

Den blåblå regjeringen har ingen mål i hvordan de skal skape nye arbeidsplasser etter oljen. De forsøker seg med kutt i velferdsordningen og «woorking-poor» kontrakter, men hvordan skaper dette nye arbeidsplasser!

 

I den nye digitale tidsalderen er det behov for en aktiv politikk for omstilling til den digitale hverdagen - hva med en digital- minister! Sverige har en digital- og bostadsminister. Dette kunne være noe for Norge. Dette gir mulighet for å tilrettelegge for mange nye arbeidsplasser. I dag risikerer vi å tape arbeidsplasser til Norden, USA og Kina. Det er noe som ikke er ønsket politikk i Norge.

 

Viser også til tidligere blogginnlegg, hvor temaet har vært omstilling til nye næringer, digital, gründere, innovasjon og nyliberalisme

 

Kilde:

E24

@SSBnytt

twitter

Diettgodtgjørelse - nye regler for skattelegging

Det finnes forskjellige måter å få økt skatteinntektene for samarbeidsregjeringen Høyre, Frp, Venstre og Krf. En lur idé er å skattelegge diettgodtgjørelse av arbeidstakere. Dette kompliserer det allerede eksisterende regelverket, økt arbeidsmengde hos arbeidsgiverne, ikke minst mye mer å følge med for arbeidstakeren:

 

Statens satser for reiser innland

Satser 2017

 

Her er dagens gjeldende satser for dekning av utgifter til kost, overnatting, bruk av egen bil og bruk av andre egne fremkomstmidler ved reiser innenlands for statens regning i 2017.

 

Utgifter til kost (§ 9)

For reiser over 15 km og som varer utover 6 timer, dekkes utgifter til måltider etter satsene i a)-c):

a) Reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer ulegitimert sats på kr 289,-
b) Reiser over 12 timer ulegitimert sats på kr 537,-
c) Reiser med overnatting      ulegitimert sats på kr 733,-

Skatteetaten opererer også med "pensjonatsats" og "brakkesats". Dette er ikke satser som fremgår av Særavtale for reiser innenlands for statens regning. 

Måltidstrekk av utgifter til kost dersom enkelte måltider dekkes av andre enn arbeidstakeren:  

Frokost 20 % av sats 
Lunsj 30 % av sats 
Middag 50 % av sats

 

Endringen betyr at deler av diettgodtgjørelsen skattelegges, mens en annen del fortsatt ikke skattelegges. Helt konkret blir det slik at 150 kroner av diettgodtgjørelsen hvert døgn skal skattelegges, og betale arbeidsgiveravgift av 150 kroner. Det samme vil gjelde hvis man bor på pensjonat eller privat. 150 kroner av godtgjørelsen på henholdsvis 315 og 205 kroner vil bli trekkpliktig.

 

De som får dekket faktiske utgifter etter regning, vil imidlertid fortsatt kunne motta dette skattefritt. I dette tilfellet kan mange vurdere hvilken avtale skal ha, kanskje de skal gå over fra å reise på diett til å reise på regning.

 

Endringen innebærer at utbetalingene til arbeidstakerne må splittes i en trekkpliktig og en trekkfri del, på samme måte som det ble gjort med kilometergodtgjørelse for to år siden.

 

Samarbeidskameratene til denne regjeringen Venstre og Krf ble enig om årets statsbudsjett. Dette mener de skal gi 212 millioner kroner ekstra i statskassen. Omfordelingen fungerer også hos den konservative fløyen.

 

Viser også til blogginnlegg fra juli 2014 - hvor regjering hadde som mål å forenkle lover og regler innen flere sektorer i næringslivet    http://gunnstorro.blogg.no/1404215852_lovendringer_fra_1_ju.html

 

 

Kilde:

FriFagbeveglse

Statens satser for reiser Innenlands

Twitter @infotjenester

 

Den norske kronen faller som en stein

Den norske kronen faller som en stein. Vi må tilbake til desember 2014, for å finne forrige gang euroen og USD var like dyr som i november 2017. Kronen har vært utrolig svak denne høsten, til tross for en bedre oljepris USD 63,77

 

Brent Oil pris USD 63,77 - 24 november 2017

 

Renteheving etter avsluttet tappering i USA. EU skalerer ned kvantitativ lettelse (QE) fra 1 april 2017, og en fortsatt skalering  januar 2018 fra euro 60 milliarder til euro 30 milliarder. Hvordan vil dette påvirket EUR/NOK og USD/NOK 

 

Kursutvikling fra oktober til november 2017

 

Kronen har blitt ytterligere svekket denne høsten. Grunnen til dette er avsluttet kvantitativ lettelse (QE) i USA, og tappering i Eurosonen. Det er første gang i historien at kvantitativ lettelse (QE) har blitt brukt for å øke veksten i verdensøkonomien. Til dags dato ser det ut til at dette har vært vellykket. USA hevet renten i september fra 1,00% til 1,25% Verdensøkonomien viser tegn til bedring.

 

Kilde: CNBC -  USA økte renten i september til 1,25%

 

Kampesteinene i verdensøkonomien begynner å rulle, og dette vil i løpet av det neste året påvirke norsk økonomi. Allerede i dag ser vi en svekkelse av den norske krone. Taperingen vil fortsette i EU, og det blir ett spørsmål hvor aggressiv den nye sjefen i FED Jerome Powell vil bli i sin videre renteheving - (hawkish eller dovish)

 

Ny FED-sjef fra 1 februar - Jerome Powell

 

Det som også ytterligere har svekke norsk økonomi er 1) fall i boligprisene, 2) lav inflasjon i september og oktober. 3) En kjerneinflasjon 1,1% YoY (oktober) , den laveste siden februar 2013. 4) En svak vekst i norsk økonomi BNP- Fastlandsnorge 0,6% i 3 kvartal. Norge har allerede en rekordlav rente på 0,5%.

 

2) Compare with the #CPI #inflation in #Norway 0,1% in October, according to SSB. Flat as fishmarket from September 0,1% #CPI #rate #houseprices #SSB 

 

3) Konsumprisindeksen #KPI steg 1,2% YoY (oktober) 2017. #KPI_JAE steg 1,1% YoY (oktober) 2017. Den laveste YoY siden februar 2013 #Inflasjon #rente #lønn

 

4) BNP Fastlands-Norge økte 0,6 prosent i 3. kvartal 2017. Fastlandsøkonomien fortsatte dermed i samme veksttakt som de to foregående kvartalene

 

 

Optimismen i Norsk økonomi er svekket, viss den videre utviklingen fortsetter med svak vekst, lav inflasjon, økt oljepris og fortsatt fall i boligprisene. I dag har vi en nyliberal regjering, som i utgangspunktet er imot enhver regulering av norsk politikk.  Dagens politikere burde følge den videre utviklingen i Norsk økonomi med argusøyne. Utfallet kan bli

 

DEFLASJON: reduksjon i prisnivå på varer og tjenester. Årsak kan være redusert pengemengde i forhold til varer og tjenester, som igjen øker kjøpekraften til penger. Vanskeligere å få inntekt (reduserte lønninger, oppsigelser), som fører til at lånetakerne ikke har nok til å betjene lånene sine. Konsekvens er reduserte investeringer, og når dette skjer i stor skala, vil markedprisene kollapse

 

i norsk økonomi. Og i siste ledd er det forbrukerne som må betale prisen for en norsk økonomi i utakt med verdensøkonomien.

 

 

Kilde:

Wikipedia

Twitter

SSB

Yahoo Finance

Nyliberalisme

Definisjon Nyliberalisme:

Er når de frie markedskreftene får fritt spillerom uten innblanding fra staten. Statlig innblanding i økonomien er ett minimum, uansett hvor edle motivene er.

Statens oppgave bør i henhold til nyliberalistisk teori være begrenset til å sikre konkurranse, gjennom lovverk og domsstoler. Ett større ansvar hos individet, ved siden av en ideologi om valgfrihet. Ingen velferdsordninger utover eksistensminimum.

De fremste teoretikerne innen nyliberlisme er Milton Friedman, Friedrich August von Hayek, Ludwig von Mises. Som eksempel i praktisk politikk i nyere tid har vi Margaret Thatcher og Ronald Reagan på 80-tallet, men de kalte seg selv konservative 

 

I Norge fikk de konservative - Høyre, Frp, Krf og Venstre ett knapt parlamentarisk flertall ved valget 11 september. 66 dager etter valget har vi ikke fått en ny regjering. I Nederland fikk de dannet en regjering etter 208 dager, men uten høyrepopulistene i regjering.

 

I ett historisk perspektiv så kan vi se tilbake på børs-krakket i 1930. Dette dannet grunnlag for fremveksten for Hitler i Tyskland. Dette med uante følger for den europeiske befolkningen.

På 1970-tallet begynte den keynesianske politikken igjen å tape terreng i Europa og USA, de nyliberale ideene begynte å blomstre. De fikk god hjelp av sympatiserende journalister og gode politiske rådgivere. Presidenten i USA Jimmy Carter og Storbritannia's statsminister Jim Callaghans.

Etterfølgerne på 1980-tallet Margaret Thatcher og Ronald Reagen fulgte opp med skattereduksjoner for de rike, reduserte makten til fagorganisasjonen, deregulering, privatisering, outsourcing og konkurranse i offentlig sektor. I motsetning til:

 

keynesianske politikken, som går ut på at staten går aktivt inn i økonomien for å motvirke konjunktursvingninger. Viser økonomien tegn til stagnasjon, bidrar staten med økonomiske tiltak for å holde aktiviteten oppe. Tiltak kan være lavere renter, skatt, økte offentlige overføringer, trygdeordninger osv. På den andre siden trekker staten tilbake penger i en økonomi som går for godt gjennom inngrep i de offentlige budsjetter, høyere renter og høyere avgift på privat forbruk. Dette kalles også motkonjunkturpolitikk.

I tiden etter Thatcher og Reagen på slutten av 1980-tallet var Storbritannia og USA i økonomisk ruin. I Norge hadde vi den konservative regjeringen med Kåre Willoch som statsminister (1981 - 1986). Norge er ett lite land med en økonomi som blir påvirket av det som skjer i USA og Storbritannia. Det mest katastrofale resultatet for mange private husholdninger og bedrifter var en rente på opp mot 18%. Med de resultater dette fikk for Norge. I 1986 fikk vi en ny statsminister fra sosialdemokratene Gro Harlem Brundtland - Arbeiderpartiet.

Den nye bølgen av nyliberalisme og denne gangen også høyrepopulisme i Europa, fikk sin start ved finanskrisen i 2008. Organisasjonene IMF, Verdensbanken, Maastricht-traktaen og WHO er store verdensomspennende organisasjoner som har påvirket verdensøkonomien i en neoliberal retning, ofte uten mulighet for demokratisk påvirkning.

Neoliberalismen har også fått ytterligere næring igjennom epidemier av ensomhet og psykiske lidelser, som depresjoner, angst, fobier, selvskading og spiseforstyrrelser. Paul Verhaeghe har dokumentert dette i en bok: Hva med meg? Vi har kommet inn i en ond sirkel, som det ikke trenger å bli så lett å bryte.

 

Bok: Paul Verhaeghe - What about me?

 

I 2016 ble Donald Trump valgt til president i USA, hvor trickle-down economics og woorking-poor har fått en ny æra. Skattelette til de rike, deregulering av finansinstitusjonen og ikke minst nedbygging av Obamacare. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Donald Trump er aktiv på twitter, dette for å unngå fake news ifølge hans egne uttalelser. Det er Donald Trump, som sitter på sannheten i alt og ett.

 

fattidom og sult

 

I Norge fikk de konservative med de høyrepopulistiske i regjering fornyet tillit med en knapp margin. De har like før og rett etter valget, begynt en storstilt nedbygging av velferdsordningene i det stille, som har ført til økt fattigdom i Norge. I dag står menneskeverdet i Norge under sterkt press.

Det ser ut til å gå i bølger med krisene som har kommet i løpet av de siste 80-årene, utløst av økonomiske årsaker. Dette har igjen fått fremvekst av nyliberalisme og høyrepopulisme. En annen grunn til at neoliberalismen igjen har fått fotfeste er at politikken trenger nye tanker i den fjerde industrielle revolusjon, hvor mange oppfatter at arbeidstakernes arbeidshverdag blir satt under press. Den digitale hverdagen krever nye tanker og ideer fra politikken, samt klima og miljø har blitt en viktig utfordring i vårt forbrukersamfunn.

 

Kilde:

Wikipedia

The Guardian - neoliberalisme

Er vi blitt udemokratiske?

 

Ett innlegg av Professor Noralv Veggland ved Høgskolen i Lillehammer, som ble publisert i Nye meninger 13 november 2017. Dette har jeg ønske om at flere kan få lese!

 

Professor Noralv Veggland

 

Regjeringens tro på forenkling og mindre demokrati er stor og ambisiøs

 

All makt i denne sal, altså i Stortinget som vår konstitusjonelle lovgivende forsamling, lærte vi på skolen. Slik er det slett ikke lenger. Om lag 30-35 prosent av alle lovvedtak i Norge besluttes utenfor Stortinget, viser nye beregninger gjengitt tidligere i år på NRK. Prosenten kan være høyere. Er vi blitt udemokratiske?

De fire instansene som står for disse utenomparlamentariske lovvedtakene er

1) EU-lovgivning vi får gjennom EØS-avtalen, kalt EU-lover, forordninger, direktiver og vedtak som blir til norsk lov ved en formell stortingsgodkjenning. Stortinget har en reservasjonsrett som kan benyttes, men er bare brukt én gang.

2) Andre internasjonale avtaler og konvensjoner hvor Norge er forpliktende deltaker, slik som NATO, Flyktningkonvensjonen, Menneskerettighetskonvensjonen og mange andre.

3) Norsk Høyesterett med sine fortolkninger av gjeldende lovgivning som blir til vedtak på stadig flere lovområder, dvs. norsk lovgivning blir endret. Ja, selve Grunnloven fortolkes og blir i praksis endret, viser forskning. Det kalles rettsutvikling.

 

4) Dessuten fristilles offentlige armlengdes foretak slik som de regionale helseforetakene, Statkraft, Statoil, Statskog, Telenor og mange andre, og våre folkevalgte mister styringsmuligheten. Det bildet som avspeiler seg er typisk for den statsformen som internasjonalt omtales som reguleringsstaten. EU er en nesten ren reguleringsstat, med regulering som den helt dominerende styringsform. Styringsformen skaper det som kalles demokratisk underskudd. Folkestyret svekkes og politikken rettsliggjøres. Vår blåblå regjering kaller dette for forenklingspolitikk.

 

Regjeringens forenklingspolitikk anser ikke bare det statlige og kommunale byråkratiet som en hindring for effektiv samfunnsstyring, men også folkevalgte forsamlinger og organ på alle nivå regnes til denne kategorien; de hefter effektivitet. Ja, byråkrati og folkestyre hører sammen i en demokratisk stat. Byråkratiet er de folkevalgtes redskap for utøvelse av makt. Historisk er byråkratiet sett på som noe positivt som skapte forutsigbarhet og utgjorde en nøytral forvaltning. Slik er det ikke lenger. Nå skal offentlig forvaltning og virksomhet målstyres, privatiseres og kontrolleres av frittstående organ, og slik frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning. OECD er skeptisk og sier det slik: «The arms length body principle is often invoked to avoid undue government influence» (Wikipedia). Slik det altså skjer i Norge.

 

Den blåblå regjeringen holder ideologisk fast på sin politiske linje om byråkrati- og demokratisvekkelse av effektiviseringshensyn. Denne uttalelsen kom nylig fra en statssekretær i Næringsdepartementet i anledning et internt foredrag om regjeringens forenklingspolitikk: «Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon - og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker. Og la meg være klar på én ting: Det skal bli enklere å drive Norge i dag. Vi skal forenkle for å få frem skaperkraften og slagkraften - altså en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Vår ambisjon er at vi skal bli best på forenkling i Europa». Så troen på forenkling og mindre demokrati som beskrevet ovenfor er stor og ambisiøs. Paradokset er at en ny type bemannet byråkrati skapes når folkestyret kommer i spill. Dette byråkrati er knyttet til uproduktiv rapportering, overvåking, kontroll og rettslig konflikthåndtering viser aktuell statistikk.

Norge lider altså av et demokratisk underskudd. Problemet er ikke bare at nasjonal lovgivning blir fattet utenfor Stortinget, på nivåer som ikke er under full folkevalgt kontroll. I mange tilfeller besitter også reguleringsstatens byråkrater og fristilte offentlige selskap makt som de omsetter i såkalte kvalifiserte vedtak. Disse kalles frontlinjeaktører. De bestemmer vilkår og reguleringer om hvem som skal ha hva og hvor mye, og når nok er nok. Velferdsstatens frontlinjeaktører fordeler viktige samfunnsgoder gjennom sine organisatorisk fristilte maktposisjoner. Men de gjør det uten demokratisk legitimitet.

 

Problemet med demokratiske underskudd er altså relevant i forhold til utviklingen av velferdsstaten hvor profesjonelt og administrativt skjønn har vokst. De utenomparlamentariske frontlinjeaktørene utøver et betydelig skjønn. Dette medfører at de fordeler goder og byrder med store konsekvenser for den enkelte uten medvirkning fra dem det gjelder eller deres folkevalgte representanter.

De profesjonelle, de mange og fragmenterte frontlinjeaktørene, har stor autonomi til selv å definere sitt beslutningsgrunnlag. Man kan undre seg; hvem har gitt dem denne autonomien ved organisatorisk fristilling fra ordinær offentlig forvaltning? Paradoksalt nok er det regjeringens forenklingspolitikk fulgt opp av Stortingets egne vedtak som har skapt denne tvilsomme stien mot utenomparlamentarisk lovgivning og demokratisk underskudd i Norge. De har mistet troen på det demokratiet som er basert på folkevalgt representasjon. De tror på et nytt demokrati, på en markedsliberal reguleringsstat med et kalkulert demokratisk underskudd.

 

 

Kilde:

Nye meninger - innlegg av Professor Noralv Veggeland ved Høgskolen i Lillehammer

Det digitale økosystemet - payment

 

Payment skramler videre i Norge, ApplePay kom til Norden i Oktober, men ikke Norge. Ryktene sier at Nordea blir den første banken som tilbyr tjenesten til nordiske kunder.

 

Det er under utvikling en næringsklynge for finansteknologi i Bergen. De har som ambisjon å gjøre Norge ledende innen Fintech. Målet er styrke allerede eksisterende samarbeid i bransjen.

 

Apple Pay ble lansert i oktober 2014. De startet i liten skala med kun 1% av alle detaljehandel transaksjonen i USA, og bare 27% av butikkene hadde oppdatert betalingsterminaler med NFC. I løpet av de siste 3 årene har dette endret seg, og teknologien som NFC har fått større utbredelse. Apple Pay er en gigant i verdensmålestokk på omsetning, markedsføring og utvikling av nye produkter.  I 2017 har Apple en markedsverdi på 7280 milliarder kroner. Dette har ført til at de har blitt de første til å erobre Norden.

 

I Norge er det VIPPS som har blitt ledende innen betalingsløsninger. Også Danske Bank har inngått avtale med DNB for bruk av VIPPS.

 

De som har blitt skrotet av payment appenen i Norge er Mobil Pay, som ble utviklet av Danske Bank. Bunnpris utviklet sin egen mCash. Begge disse har blitt utfaset. Det samme har valyou av Telenor. Den med enkleste brukergrensesnitt har blitt valgt a kundene.

I første halvdel av 2018 vil Stortinget behandle PSD2 betalingstjenestedirektivet. Et EU-direktiv som regulerer betlingsformidlingen i EU og EØS. I dag har vi en borgelig regjering, de er for at de frie markedskreftene.

 

Fra USA og Kina kommer de store gigantene innen betalingsløsninger, som Amazon, Facebook, Apple,  Google og Alipay. Alle disse har ett digitalt økosystem som gjør at de kan erobre store markedsandeler innen betalingstjenester. I dag har Amazonas betalingstjenester 33 millioner aktive månedlige brukere, og 200% vekst. Til sammenligning har AliPay -  250 millioner aktive brukere og kontrollerer over 50% av online-betalingene i Kina.

 

Med 3,4 millioner brukere i Norge har Facebook en unik mulighet til å utfordrer innen banktjenester. Facebook har allerede konsesjon til å drive betalingstjenester i Europa, og når PSD2 trer i krat 2018 kan de erobre store markedsandeler i Europa.

 

Hvem vinner kappløpet med digitale betalingstjenester. Den aktøren som kan tilby forbrukeren det beste grensesnittet og image vil bli den som støvsuger markedet, sier Professor Tor W. Andreassen - leder Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole. Tidligere har han uttalt at norske banker må komme ut av tornerosesøvnen i sin tro på den trofaste bankkunden.

 

 

Kilde:

gunnstorro.blogg.no

Dagens næringsliv

@twitter

Brexit - No deal

Theresa May skrev ut nyvalg 8 juni, som hun håpet skulle gi de konservative en større oppslutning i Parlamentet for en hard «Brexit». Statsminister May fikk ikke den oppslutningen hun ønsket. De konservative fikk bare 316 seter i Parlamentet, for å danne en regjering må man ha 362 seter. Alternativet ble å skrive en samarbeidsavtale med Det nordirske unionspartiet (DUP).

 

I de konservative rekkene har det også blitt avhoppere som vil stemme sammen med Labour, og si blankt nei til Brexit. De tror en hard brexit vil få katastrofale følger for den britiske økonomien.

Tweet fra Goldman Sachs:

Bilde : @gstorro

De vil flytte sine kontorer til Frankfurt etter Brexit.

 

Da Storbritannia ikke har noen grunnlov, er en folkeavstemming bare rådgivende. De signalene som kommer fra Parlamentet i dag er urovekkende hvordan veien vil bli videre. Eller kanskje det beste alternativet for den britiske befolkningen.

Etter uttalelser fra Emmanuel Macron, den franske presidenten er ikke første del av fasen for Brexit ferdig forhandlet. Det store spørsmålet er hva skal Storbritannia betale for å forlate EU27. I Firenze uttalte Statminister Theresa May at de ville betale - Euro 20 milliarder, mens EU27 har satt beløpet til - Euro 60 milliarder. Gapet mellom tilbud og krav er stort. Spørsmålet vil bli om det noen gang bli aktuelt å forlate EU for Storbritannia?

 

Ved fase to i forhandlingene vil britene bli tilbudt en form for frihandelsavtale, forpliktende samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, kriminal- og justispolitikk, fiskeri, energi og luftfart.

 

Er da de videre forhandlinger i Brexit bare et spill for galleriet. Brexit-sekretæren David Davis ser ut til å gjøre denne jobben godt for kabinettet. Ikke nok med dette så har også Theresa May problemer på hjemmefronten. Indre splid og konflikter i egne rekker er ikke med å gjøre kompliserte forhandlinger i EU27 enklere.

Jeremy Corbyn har reist til Brussel for å bidra i de videre forhandlingene. Han vil gjennomføre Brexit-samtaler i en samarbeidsånd og gjensidig respekt. Samtalene foregår 19 oktober. Og følgende fra venstresiden vil være tilstede Michel Barnier - EU's sjef Brexit-forhandler, Antonio Tajani - presidenten i Europaparlamentet. Møte vil foregå sammen med statsministerene fra Italia, Sverige og Portugal.

 

Det var David Cameron som skrev ut folkeavstemming for Brexit juni 2016, i den tro at det vil bli ett rungende NEI.  Men 51,9% stemte ja, og 48,1% sa nei til Brexit. Og når resultatet ble ett JA til Brexit forlot han sin post som statsminister.

Statsminister David Cameron fortalte aldri det britiske folket hva konsekvensene av å forlate EU27.  Politikerne viste ikke hvor komplisert prosessen ved å forlate EU27 ville bli ved ett eventuelt JA.

EU27 er en stor og tung byråkratisk organisasjon. En brexit skilsmisse kan bli en lang prosess. Blant annet må Storbritannia endre 300 lover.

EU27 har en viktig funksjon i dagens Europa med ekstreme høyrekrefter, som vinner politisk terreng. EU ble opprettet i 1952 - 1) for å hindre krig mellom de europiske landen - 2) felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien.

Vi får håpe de gode kreftene vinner i forhandlingene, og at både bedrifter og befolkningen får den beste, uansett om det blir innenfor EU27 eller utenfor.

 

Kilde:

The Guardian

gunnstorro.blogg.no

Dagens næringsliv

 

Bitcoin-prisen har steget med 600% i løpet av det siste halvåret, og 1600% de siste to årene

Fredag 13 oktober ble det satt ny toppnotering på Bitcoin nesten 5900 dollar. Dette har igjen skapt diskusjon rundt kryptovaluta. Meningene er like mange som uttalelser fra økonomer i og utenfor finans. Usikkerheten rundt hva egentlig Bitcoin er, og hva den kan brukes til i fremtiden. Hvordan kan dette brukes til det beste for landets økonomi. Både Japan og USA har begynt å se nærmere på kryptovaluta. Det som er sikkert at utviklingen av digital valuta vil fortsette, og det vil bli spennende å følge dette videre. Storbritannia har vært den første til å utvikle en egen valuta - RSCoin - med hjelp av forskerne Sara Meikle John og Georg Danezis ved University College London.

 

Bilde: Twitter @gstorro

 

Prisen på en Bitcoin har steget med 600% i løpet av det siste halvåret, og 1600% de siste to årene.

 

58% av alle bitcoin-transaksjoner den siste uken har vært Japanske Yen. Amerikanske dollar 27% av omsetningen. Koreanske Won 7%. Kina har vært størst men, men det ble innført forbud mot digitale valutaer i september.

E-valuta Ethereum har en markedsverdi på 28 milliarder dollar, sammenlignet med 72 milliarder for Bitcoin. Den tredje største er Rippel med en verdi på 9 milliarder - primo oktober 2017.

 

Japan vil i nær fremtid lage sin egen digital mynt, som de vil kalle J-coin, dette er i ett tidlig stadie ifølge Mizuho Financiel Group. J-coin vil bli tilgjengelig på mobil app. Det hadde vært spennende om J-coin kunne bli lansert til Tokyo olympiaden i 2020. Tidligere i år ble Bitcoin legalisert juridisk som betalingsmiddel i Japan. I motsetning til Kina som har forbudt digitale mynter fra september.

 

Bilde: J-coin - Japan

 

Konsernsjef i JP Morgan Jamie Dimon har ikke hyllet bitcoin som valuta, tvert imot, han mener at dette er svindel. Men finans-instutisjonene omfavner teknologien Blockchain. Bloggen vil følge den videre utviklingen innen teknologien blockchain og digitale valuta.

 

Kilde:

CNBC.com - 27 september - Arjun Kharpal

@twitter

@gstorro

Dagens Næringsliv

Årets Nobel pris i økonomi til Richard Thale

 

Årets Nobel pris i økonomi ble tildelt den amerikanske økonomen Richard Thale, ett spennende valg. Thale har forsket på adferdsøkonomi. Han har også samarbeidet med økonomene Daniel Kahnemann, Amos Tversky, Colin Camere og Mathew Rabin. Men som det svenske Nobelinstiuttet har vurdert dette, er det Richard Taler som denne gangen blir tildelt prisen. Dette er ett dristig valg, da dette er en annerkjennelse av at psykologiske og sosiologiske faktorer påvirker menneskers handlinger innen økonomi. Dette er ett aspekt som vi får håpe får større oppmerksomhet i fremtiden.

 

 Bilde:  Richard Thale - Nobel pris vinner

 

Adferdsøkonomene så at menneskenes ufeilbarlighet er begrensning når det gjelder rasjonalitet. De fleste beslutninger blir tatt basert på hva som tjener oss mest på kort sikt. Det andre punktet er våre sosiale referanser, hvor Thaler og hans kolleger utviklet diktatorspillet, hvor to spillere, en forslagsstiller og en respondent. De skal dele en sum penger. Forslagsstilleren foreslår hvordan de to skal dele beløpet. Respondenten kan si ja eller nei. Sier han ja, er spillet over, og de deler beløpet slik forslagstiller har foreslått. Sier ha nei, får ingen noen ting.

 

Det tredje punktet er vår mangel på sosial kontroll. Ett ekspmpel som er gjenkjennelig for oss alle, er nyttårsforsettet, som vi prøver år etter år. Men vi har også teorien om dulting - «nudging» -  dette forklarer hvordan små inngrep kan oppmuntre enkeltpersoner til å ta viktige beslutninger. Dette har blitt mest brukt i Storbritannia og USA, hvor det for er mye viktig å få spart til egen pensjon. Da man ikke har velferdsmodellen som i Norden.

 

De som er ledende innen forskning på adferdspsykolog i Norge er Bertil Tungodden, Alexsander Cappelen og Erik Sørensen ved NHH. De har brukt Thalers forskning, for å se på norske innbyggeres holdning til penger og rettferdighet. Eksperimentet gikk på lønnspolitikk, og de fant blant annet ut at mennesker synes det er urettferdig at de som gjør samme innsats får ulikt betalt. Men de synes det er rettferdig at folk tjener forskjellig, dersom innsatsen er ulik, men der kommer det igjen ett spørsmål hvem som skal vurdere hva som er lik/ ulik innsats.

 

Richard Taler's pris for adferdsøkonomi er interessant, da vi i fremtiden vil få større fokus på økonomi, psykologi og sosiologi. Dette er noe som burde få større interesse hos våre politikere i fremtiden. Men strømningene i samfunnet mot en mer konservativ politikk, tilsier ikke at dette vil få den høyeste prioriteringen i tiden som kommer.

 

Bilde: Nobel pris

 

Klder:

Forskning.no

The Guardian

Twitter

@gstorro

 

PMI-tallene -aktiviteten for industribedriftene i september

 

Norsk PMI, som er temperaturmåler for aktiviteten i industribedrifter, viser 52.5 i september. Dette er en nedgang fra 54.9 i august, forventet tall i september var 56.0. Dette er laveste indeksverdien siden januar 2017. 

 

(Kilde: Trading Economics)

 

 

En indeks over 50 viser økende aktivitet i industrien, men forventet aktivitet for september var 56, dette er noe skuffende for industrien. Gjennomsnittet for industien fra 2001 til 2017 er 52.6, og nådde sin høyde i november 2006 på 64.40, og var på sitt laveste 34.90 i februar 2009.

 

Hva er norsk PMI:

- PMI står for Purcchasing Managers Index

- Hver måned utarbeider PMI i mer enn 40 land. De måler vareflyten i bedriftene

- Tallene kan påvirke valutakursene og rentemarkedet

- Verdier over 50 uttrykker økt aktivitet og vekst

- Verdier under 50 kan være et uttrykk for nedgang

- Indeksen består av fem delindekser: Ordreinngagn, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer

- Norsk PMI utarbeides av Nima - Norsk forbund for Innkjøp, Logistikk og Danske Bank Norge

 

Sysselindeksen var 52.0 i august og økte til 53.1 i september. Dette tyder på en liten vekst i sysselsettingen. 

Produksjonsindeksen falt til 50.4 i september fra 54.4 i august. Dette tyder på en svakere vekst i september enn august. 

Ordreindeksen ble 53.1 i september, mens den i august var 57.1. Dette er den laveste siden januar. 

Aktiviteten i industrien indikerer en noe svakere vekst. En liten økonomi som Norge blir påvirket av det som skjer i USA og Brexit. Oljeprisen har beveget seg sidelengs i lengre tid. Utviklingen i kronekursen påvirker også aktiviteten i industrien.

 

Produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning - SSB

Kilde: SSB

Industriproduksjonen for august er minus 5,7% fra juli, men det var ventet ett fall på 0,7%. Dette stiller spørsmål om styrken på oppsvinget i den norske industrien. Som vi ser så er PMI for august 54.9. Ytterligere fall for oktober i PMI-tallene viss denne trenden holder seg.

 

 

Eurozone - PMI

Eurozone PMI jumped to 58,1, highest in 61/2 years. Thats up from August 57,4, grew strongly .

 

The recovery was pretty broad-based too, with Germany and the Netherlands recording the strongest growth. Encouragingly, Greek factories also reported growth, at the fastest rate in almost a decade.

Germany 60,6 PMI and Netherland 60,0 PMI strong growth. Greek 52,8 PMI strongest rate in almost a decade

 

Kilde: Eurostat - IHSMarkit

 

 

Kilde:

Danske Bank - NIMA

Trading Economis

Twitter

@gstorro

The Guardian

 

Christine Lagarde - Central banks - pay attention to digital currencies

Lagarde: Central banks must pay attention to digital currencies, and remember that new technologies must work for all.

This was neglected when everyone was «beating their chests» about how globalisation was helping the world economy to grow.

Let us make sure that these new technologies, and the way they will adapt the world economy, will benefit everyone, she concludes. Otherwise, by 2050 we might be «very sorry» that we didn't remind ourselves of that today.

 

Picture: Christina Lagarde - The head of International Monetary Fund

 

Christine Lagarde, the head of the International Monetary Fund, has warned central bankers not to close their eyes and ears to the rise of digital currencies.

She's giving a speech on what the global economy will look like in 20 years, at the Bank of England's conference on central bank independence in London today.

Lagarde says that digital currencies, such as Bitcoin, don't pose a major threat to the current status quo of fiat currencies today.

Digital currencies are too volatile, too risky, too energy-intensive to replace traditional currencies today, she argues. They're not scalable enough, they're too opaque for regulators to get a grip on, and some have been hacked, ex the Mt Gox bitcoin exchange which failed in 2014.

But....in 20 years, this situation may have changed, says Lagarde. Eventually, digital currencies could become safer and more reliable, especially in less stable regions.

 

The IMF chief predicts:

"So in many ways, virtual currencies might just give existing currencies and monetary policy a run for their money"

Central banks such as the BoE need to stay alert, for the moment when a digital currency «knocks on the door» and expects to be treated like sterling.

And remember the Bank of England already has make digital currency RSCoin, whit help of scientist at University College London.

 

 

Kilde:

Twitter

Twitter @gstorro

the Guardian

gunnstorro.blogg.no

 

Prepare for robot central bankers - Christine Lagard - IMF

Lagarde: Prepare for robot central bankers

 

Christine Lagarde also predicts a day when machines play a much bigger role in running the economy.

She tells the Bank of England conference that artificial intelligence is improving fast. Even the world's best Go players have found themselves outmatched by computers, who could self-learn and develop better strategies.

In a few decades time, we might find that smart machines are helping to run our central banks too.

 

 

Picture: Christine Lagarde - speaking at the Bank's conference                                                                                                 on independence

 

 

Lagarde says:

"Clearly the global economy is vastly more complex than a game of Go. But over the next generation machines will almost certainly play a much larger role in assisting policymakers offering realtime forecasts, spotting bubbles and uncovering complex financial links"

Young economists shouldn't cry into their spreadsheets too much, though. Lagarde says humans will still be needed to run the system.

And she also warns that the public may find it hard to trust computers

Even with the best algorithms and machines, targets will be missed, crises will occur, mistakes will be made. But can machines really be held accountable to the young couple unable to buy a house, to the working mother finding herself unemployed?

Scenario to the future! Time will show!

 

Kilde:

Twitter

Twitter @gstorro

The Guardian September 29 2017

 

Adam Posen and Mark Carney are speaking - the Bank's conference on indepence

Mark Carney: We can't fix inequality.  Adam Posen, a former Bank of England Policymaker, says central bankers cannot ignore the fact that they make us all rich, or poorer, by their actions.

 

Adam Posen and Mark Carney was speaking at the Bank's conference on independence. The comments on invequality, but he's put his finger on the underlying issue. Namely, monetary policy has distributional effects.

 

Mark Carney also insists that the Bank of England isn't to blame for economic inequality.

Asked if capitalism is broken, the BoE governor tells the Today Programme there are two foundations of prosperity - price stability (steady inflation), and financial stability (banks that don't blow up).

Mark Carney's argument is that it's up to governments to address that - most likely by changing the tax rate to claw back money from wealthier citizens who benefit when the Bank drives up asset prices through its QE asset purchase scheme.


Posen says that central bankers have to be open about the fact that they are making a choice between inflation and unemployment when they set interest rates. Monetary policy dictates how fast prices rise, or how many more people join the ranks of the unemployed.


The gap between rich and poor are crucial issues, but these are issues for the government and broader society. They are not the responsibility of the Bank of England.

The BoE's job is to use its toolkit to prevent another financial crisis, Mark Carney continues:

The people who get hurt when inflation goes up, or banks go down, are the poorest people in society. Without question, time and time again.

Our job is to make sure that doesn't happen, then the taxpayer doesn't have to bailout someone in the City.

There are a host of other things that need to happen to growth the economy, and then society has to decide how to distribute the gains of that growth, not the Bank of England.

For 20 or 30 years, Posen says, central bankers have got away with arguing that they only focus on aggregates - ie, the overall impact of their policies.

But that era is over; if central bankers want to keep the public's support, they need to be more explicit about the impact of their actions.

Monetary policy does have its limits, of course; Adam Posen also reminds us that some central bankers are looking to governments to do more.

 

Kilde:

Twitter @gstorro

Twitter

The guardian

 

 

 

RSCoin - Bank of England

Teknologiske fremskritt skjer i en rakettfart. Den digitale valuta bitcoin og blockchain ble kjent for verden i 2010. Siden dette har bloggen fulgt utviklingen innen teknologien. Blockchain er den teknologien som først har blitt videreutviklet og blir brukt, spesielt innen finans-sektoren.

 

De første sentrale myndigheter som har utviklet teknologien for bruk av digitale mynter er Bank of England. De ga forskere ved University College London i oppdrag å utvikle en egen digital valuta, RSCoin. Denne løsningen gir tillit, da sentrale myndigheter er oppdragsgiver for videre utvikling av teknologien. Forskerne Sara Meikle John og Georg Danezis har på oppdrag fra BoE gjort ett fremdragende arbeid i første fase i videreutviklingen av den digitale valuta.

 

Teknologien blockchain har en hovedbok, der brukerne kan se alle transaksjonen. Det er en enkel digital plattform, hvor man må godkjenne en transaksjon, og den er sporbar i datasystemet. Og alle brukere av systemet kan se overføringene. I Blockchain er det ingen administrator/ bokholder/ sentrale myndigheter. Den er avhengig av kryptografi. Ingen har mulighet til å slette transaksjonene. Hvis noen prøver på en ulovlig transaksjon vil dette bli oppdaget av de andre i nettverket. Den er utformet med tanke på at transaksjonen skal være trygg og pålitelig, og at man skal kunne stole på hverandre.

 

 

Ett nytt sosialøkonomisk system er under utvikling, det tar tid for myndighetene å tilrettelegge for utvikling og bruk av ny teknologi.  Bank of England er de første sentrale myndigheter som har gitt aksept til krypto valuta. People's Bank of China har også startet utvikling av sin egen digitale valuta. Det samme har den Svenske Riksbanken planlagt, men det ser ut til at Storbritannia er de første.

Storbritannia ser på muligheten for at RSCoin kan bli ett pengepolitisk virkemiddel. En mulighet for å styrke landets økonomi. De får kontroll over egne valutatransaksjoner, da de er knyttet opp mot sentralbanken. Effektiviteten er større med digitale valuta. Når landet har negativ lav rente kan krypto penger være ett pengepolitisk verktøy. Også en mulighet for at det generer mer handel, da dette er mer effektivt.

 

Den 22 oktober 2015 ble det en lovendring i EU når det gjelder Bitcoin. EUs domstol bestemte at Bitcoin skal ha en merverdisats på null prosent. I dag blir digitale mynter skattemessig klassifisert som råvarer.

Når de sentrale myndigheter er oppdragsgiver gir dette legitimitet og tillit til de teknologiske fremskritt.

 

Kilde:

Cryptocoinnews - Bank of England

 

 

En mykere Brexit

Regjeringen til Theresa May led ett sviende nederlag i valget. Hennes ønske var å styrke sitt kandidatur til forhandlingen i Brexit. Resultatet ble at de konservative mistet sin majoritet. For næringslivet og befolkningen kan dette bety en mykere Brexit, en overgangsfase fremt til 2022, dette etter en uttalelse fra Bloomberg.

EU ble opprettet i 1952. Dette for å hindre krig i Europa og felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien. I dag 65 år senere ønsker blant annet Storbritannia løsrivelse fra EU.  

 

IMF (Det internasjonale pengefondet) har nedjustert sine vekstprognoser for britisk økonomi, fra tidligere 2% til 1,7%. Justeringen begrunnes med en forventet lavere aktivitet i første kvartal, som også har en sammenheng med britenes brexit-forhandlinger, skriver Bloomberg. IMF tror at driverne for den globale vekst vil gå fra Storbritannia og USA til Japan, Eurozonen og Kina.

En av de store tema i Brexit-forhandlingen er hvordan innvandringssystemet vil bli, internt hos de konservative kommer det motstridende uttalelser.

Finansminister Philip Hammond sa i et intervju på fredag at han ville ha en overgangsperiode som varer i opptil tre år, og det ville bety at "mange arrangementer som er svært like hvordan de var dagen før vi forlot EU."

Innenriksminister Amber Rudd uttaler at de har bestilt en analyse av EU-migrasjon, hun ønsker at EU-borgere skal kunne fortsette å komme til U.K. i overgangsperioden, så lenge de er registrert.

 

 Innenriksminister i Storbritannia - Amber Rudd

 

 

Theresa Mays offisielle talsmann sier at fri bevelse av EU-borgere til Storbritannia vil ende i mars 2019. Malcolm Barr, økonom i Morgan Chase sier til Bloomberg at sannsynligvis vil Brexit bli utsatt til etter 2019 med minst seks til ni måneder.

 

En rekke motstridende uttalelser fra statsråder, PM og økonomer i den siste tiden, som kan føre til at tidsskjema for forhandlingen vil måtte endres.

I fjellvettregel nr 8 - Vend i tide, det er aldri for sent å snu. Den burde være med i de videre arbeidet med Brexit. Politikerne fremste oppgave er å tjene folket best mulig.

 

Kilder:

Politico

E24

Twitter

Bloggen har sommerferie

 

Kommer sterkere tilbake !

 

E-mail: gunn727@yahoo.no

Blogg: gunnstorro.blogg.no

Twitter: @gstorro

Instagram: @gunngtm

 

God sommer alle SoMe-venner!

 

<SAMSUNG DIGITAL CAMERA>Rotvoll-fjæra

 

 

 

Valg i Storbritannia - General Election

Det ble ingen en brakende valgseier for Statsminister Theresa May, som hun hadde håpet. Grunnen til ønske om nyvalg var for å styrke sin posisjon som Statsminister, da hun ikke var valg av folket, men ble etterfølger til Statsminister David Cameron. De konservative ønsket også å styrke sitt mandat før Brexit-forhandlingene med EU, som begynner den 19 juni.  Men den gang ei. Innspurten til valget har ikke blitt som planlagt for Theresa May. To terroraksjoner rett før valget, en i Manchester og en i London, dette har ikke vært til fordel for den sittende Statsminister. Hun har tapt stemmer den siste tiden. Forspranget hun hadde til Labour's Corbyn har skrumpet betraktelig. Storbritannia har i dag fått det som kalles «hung parliament».

 

Def: «hung parliament» For å danne en regjering må man ha 362 seter i Parlamentet. De konservative fikk 316 seter, dette er ikke nok til å danne en flertalls-regjering. Dette skjer for andre gang på sju år.

 

I dag er det usikkert om det blir Theresa May eller J. Corbyn som vil danne regjering. Men størst sannsynlig Theresa May. Tiden vil vise.

 

Når stemmene fra 647 valgdistrikt var talt opp i dag, hadde de konservative 314 seter i Parlamentet, mens Labour hadde vunnet 266. Dette vil si at Det konservative partiet blir det britiske parlaments største parti, men de fikk færre seter i Underhuset enn de hadde før Theresa May utlyste nyvalg. Dette vil ikke gi støtte til den sittende statsministere i Brexit-forhandlingene, som hun hadde håpet før utlysningen av nyvalget.

 

Bilde fra Politico

 

 

Vil Theresa May gå av som statsminister i Storbritannia, etter ett sviende nederlag i valget. Hvem vil danne en ny regjering Labour Jeremy Corbyn eller de konservative. Uansett hvem som skal danne regjering så har de ikke flertall. Jeremy Corbyn må eventuelt samarbeide med SNP (Skotske nasjonal parti), som har fått 34 seter. Theresa May må få støtte fra Liberal Demokratene, som har 14 seter.

 

Siste nytt 26 juni:

Den britiske statminister Theresa May vil samarbeide med Det nordirske unionistpartiet (DUP), for å gi de konservative flertall i parlamentet. Denne avtalen ble underskrevet etter to ukers forhandlinger. Dette vil innebære at DUP vil støtte de konservative i deres politikken, som budsjettet, Brexit og nasjonal sikkerhet (Politico 26 juni)

 

 

Kilde:

VG.no

Politico

 

Korsvikaspillet Håkon & Kark 16 - 20 juni 2017

Det første Korsvikaspillet ble framført ved Lade kirkes 800-årsjubileum i 1989 og gjentatt to år seinere. I 1995 skrev Idar Lind nytt manus. Det ble i 2011 framført for tiende gang. Musikken er komponert av Frode Fjellheim*. Det er lokale amatører fra Trondheim, samt profesjonelle skuespillere, både på og bak scenen.

I mitt blogginnlegg av 19 mai får dere ett lite innblikk i vikingetida og våre konger i tidsrommet 970 - 1000. I Korsvikaspillet får vi bli kjent med Tormod Kark og Håkon Ladejarl. Vi blir også kjent med skalden Einar Skåleglam.

 

Korsvikaspillet 16 - 20 juni 2017

 

 

Konflikten i historien bak Håkon og Tormod Kark er i brytningstida hvor gammel gudstro og skikker står mot den nye tida med den kristne trua. Vi møter også Håkons mor Bergljot, som er vokst opp i den gamle gudstrua. Og den kristne trellen Anna, som er Tormod Karks kjæreste, som kommer med varsel om den nye tida som skal komme. Og Tora som lever med sin kjærlighet til Håkon Ladejarl.

 

Korsvikakoret

 

 

Musiker, komponist og produsent Frode Fjellheim har skrevet den flotte musikken til Korsvikaspillet.

*Frode Fjellheim har også komponert åpningslåten til Disneyfilmen Frost (Frozen)  om hadde premiere i Norge 1. juledag i 2013. Og som ifølge Disney er inspirert av norsk natur, kultur, arkitektur og musikk.

 

 

Oil price are rising

Oil boosted by production cut hopes

 

Oil prices are rising ahead of a meeting of Opec producers next week, as hopes grow that a production cut agreed in November could be extended by nine months to March 2018.

 

Foto: dn.no

 

Both Saudi Arabia and Russia, key producers, recently suggested such an extension was possible, pledging to do - whatever it takes - to tackle a supply glut. Even though US shale producers are taking up some of the slack from output cuts elsewhere, the prospect of such an extension is supporting crude prices.

Brent is currently up 1.2% at $53.16 a barrel while West Texas Intermediate - the US benchmark - is up a similar amount at around $50. Ipek Ozkardeskaya, senior market analyst at London Capital Group, said:

"Markets currently price in a nine-month extension in OPEC/Russia production cuts and the $50 level has been a reasonable target for those who took the oil recovery bet. [An] additional rise toward the $53/$55 is expected to be bumpier as it would certainly require deeper output cuts and/or any positive surprise at the May 25 meeting"

 

Kilde:

The Gurdian - May 19th 2017

Vikingetida - år 800 - 1006

Vikingetida i Norge ca 800-1006

Handel

Handel har eksistert gjennom alle tider, og synet på handel har endret seg gjennom tidene. Handelsvirksomhet har ofte vært sett på som moralsk tvilsomt. I det gamle Hellas oppfattet man handelsvirksomhet som et nødvendig onde. Den greske guden Hermes var handel og kjøpmenns gud, som også ivaretok tyvenes ve og vel.  

Den lokale handelen i middelalderen foregikk i byer, på faste markedsplasser og ved omreisende kramkarer. De fleste handelsplassene lå ved kysten og i fjordene, men også enkelte i innlandet. Kramhandel ble forbudt ved flere lover fra slutten av 1200-tallet, og all handel ble samlet i byer og kjøpesteder eller forbeholdt de som bodde i byene.

Byttehandel var vanlig, særlig i bondesamfunn, men edelt metall ble gradvis tatt i bruk som betalingsmiddel. Harald Hardråde (1047-1066) var den første som tillot sølvmynten i større omfang.

 

Handel i vikingetida - år 800 -1006

 

Religion 

Profeten Muhammed (569-632), som også var en handelsmann, han grunnla religionen Islam rundt år 610, med sentrum i den arabiske byen Mekka. Muslimske kjøpmenn som Sinbad ble sett på som helter. Fram til 1000-tallet ble en stor del av det vestlige Europa kristnet under ledelse av paven i Roma. Den katolske kirke tok avstand fra å ta renter på lån, i likhet med hva islam gjør i dag.

Blant de kristne oppstod uenighet om den rette lære. Patriarken i Konstantinopel nektet å godta paven som kirkens overhode, og uenigheten om flere teologiske spørsmål endte med brudd mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirken i 1054. Konflikten nådde sitt høydepunkt 1000- og 1100-tallet under investiturstriden, som dreide seg om retten til å velge biskop.       

Egeninteressen og grådighet ble sett på som dødssynder av middelalderens teologer. Praksis og holdninger på dette området i Europa forandret seg imidlertid etter 1200-tallet, i takt med den økonomiske utviklingen i retning av større omgang av handel og pengesamfunn.

 

Befolkningen

I middelalderen (ca år 1650) steg folketallet i Norge til ca 400 000 innbyggere og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til leilendinger under kongen, kirken og adelen, men i Norge var bøndene frie i sammenlikning med bøndene i andre europeiske land. Vikingene (Sjøkrigere) drog på tokt til fjerne strøk. De både røvet og plyndret, men de drev også med fredelig handel, bygde byer og grunnla nye riker. Andre halvdel av 1000-tallet var en fredelig vekstperiode for Norge, men tronfølge ordning og endrede samfunnsforhold førte til borgerkrig på 1100-tallet.

I høymiddelalderen (1000-1300) økte jordbruksproduksjonen, da folketallet også økte. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og de som bodde i byene utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon.

 

Norges konger i tidsrommet (ca 970-1000)

Håkon Sigurdsson jarl (ca 935-995). Konge (ca 970-995).

Håkon antas å ha vokst opp på gården (Sålva) i Agdenes, som voksen kan han ha bodd på Ørlandet. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket, hvor kongsgården Lade ble bygd. Harald Hårfagre la under seg 8 kongedømmer i Trøndelag.

Håkon Ladejarl la med dette grunnlaget for jarleætta, gjennom giftemål i flere av høvdingætta i området. Med dette ble de i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover. Den viktigste kilden i dette er Snorre Sturlasons Kongesagaer.  

Håkon Ladejarl var i følge sagaen en skjørtejeger, og hadde mange friller. Det sies at: «Håkon jarl var vakrere enn folk flest». Av forståelige grunner ble han upopulær blant bøndene. Og til slutt måtte han flykte da den unge Olav Trygvason kom til Trøndelag. Det fortelles at han gjemte seg i grisebingen til Tora på Rimol i Melhus utenfor Trondheim, hvor trellen Kark drepte ham. Det er sådd tvil om denne historien er helt sann i følge professor i norrøn filologi og norsk middelalderhistorie ved Høgskolen Telemark-Bø Claus Krag (1943-  )

 

Olav Tryggvason (ca 968-1000). Konge (ca 995-1000).

Olav Tryggvason grunnleggeren av Trondheim. Vokste opp i Russland. Han reiser fra Dublin i 995. Døpt i England 995. Det er ikke kjent hva som skjedde i Olav Trygvason`s liv før 995. Etter at Håkon Ladejarlen var drept ble Olav Trygvason tatt til konge på Øreting. Som konge fikk han innført kristendommen i deler av sitt rike, men hadde lite oppslutning i Trøndelag og Hålogaland. Kong Olav la grunnlag for det som Olav den hellige skulle føre videre senere.

Han er en av våre mest kjente konger, selv om han ikke var lenge på tronen. Han døde år 1000 i slaget ved Svolder.

 

Gull og grønne skoger

Mel/tekst: Vidar Sandbeck

 

Je er så redd for kjerringa, at ho ska kom hau alt je sa og lovte i mi friartid - å, trøste meg høss sku - det bli. Et kjøleskap, en personbil, men tel jul-kveld'n fekk a e neglefil. Tra lalla la, der da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je tegne et hus med fire rom, for det var det ho drømte om Og møblemang i ek og teak, - å, trøste meg som tala slik. Je har en tomt der måsan gror, for vi fekk et rom hos a svigermor Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je tala så pent om livets gang, at det sku bli en julesang At jordbærkrem med sukker på, - å, trøste meg høss det sku gå. En ferietur tel Riviera'n - men i fjol da òk a på Røros ba'n Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je lovte visst alt som livet byr, tå sukkertøy og eventyr Og jubalong i måneskinn, - å, trøste meg for truten min! En himmelsk drøm i nerts, jo takk - Men ho har da fått seg en poplinsfrakk. Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

Je vil itte skryte, langt i frå, men je har da alltid lagt an på Å vara snill den lange dag, og vise tål og hjertelag. Nå tar je meg en liten knert - for det er da kjerringa ærlig verdt! Tra lalla la, det er da bra å stelle pent med kjerringa.

 

 

Hvem var Vidar Sandbeck:

 

Vidar Sandbeck (1918 ? 2005), en norsk folkesanger, komponist og forfatter.

 

Vidar Sandbeck (1964)

 

Født i Åmot kommune i Østerdalen, Hedmark. Absolutt ikke født inn i rikdom og velstand. Men oppdaget i tidlig alder sine musikalske evner, debuterte offentlig første gang i Stjørdal, Nord-Trøndelag (1941).

Han skrev poesi, og fikk publisert sin første samling i 1954. Komponerte både klassiske verker og ballader. En kjent stemme i radioen for barn. Noen rikdom ble det ikke av hans kunstnerliv, men fikk flere utmerkelser i sin levetid. Døde 2005 i sin fødeby Åmot. I en alder av 87 år.  

 

 

Noen av sangene/ bøker som er skrevet av Vidar Sandbeck:

 

  • Pengegaloppen (1958)
  • Anitras dans (1983
  • Husbondens røst (1982)
  • Rundtrampe og flatfele (1962)
  • Stakkars kroken (1978)
  • Kjærlighet og gråbensild - Cappelen (1967)

 

 

Kilde:

Wikipedia

Youtube

Spotify

 

Les mer i arkivet » Mai 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
gunnstorro

gunnstorro

52, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er nå! #SoMe - #Ny jobb Følge meg på twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker