hits

Ta dere tid til beske min nye blogg p wordpress - velkommen

 

 

Har ftt meg ny blogg p wordpress:

http://gunnstorro.no/autonome-kjoretoy

Ta dere tid til ett besk

 

Autonome kjrety - kollektive lsninger

I 2018 har bde Oslo, Bod, Kongsberg og Stavanger startet utprving av frerlse busser, og kommet langt i planleggingen.  I Bod gr bussruten mellom Stormen og Glasshuset. Det er Smartere Transport Bod i samarbeid med Bod kommune, Telenor, Nordland fylkeskommune og Avinor, som str for introduksjonen av ny teknologi.

Det er mange kommunepolitikere som har vrt p studietur til utlandet. Stadig flere synes dette er spennende. De som er mest skeptisk til ny teknologi er de som har lite kjennskap til dette, mens de som kjenner til teknologien, har blitt entusiastiske.

Bestemor p 81 r var en av de som var med p bussen i Bod. Dette synes hun var s spennende, men  i sin iver over prve det nye, glemte hun ta bilde for legge ut p Facebook.

Bod har vist seg vre FREMOVERLENT nr det gjelder ta i bruk ny teknologi. Har du sett FREMOVERLENT innen ny og smart teknologi. 

 

      Selvkjrende busser

 

 

Fra 1 januar 2018 kom lovverket p plass for bruken av frerlse kjrety p norske veier, maksimal hastighet vil vre 40km/t. I prveperioden har farten vrt 10 til 20 km/t.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lov om utprving av selvkjrende kjrety

Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget 28. november. Den trer i kraft 1. januar 2018.

Loven tillater i praksis helt frerlse kjrety p norske veier, s lenge skeren klarer sannsynliggjre overfor myndighetene at bilen er i stand til kjre seg selv.

Det er flere vilkr som m oppfylles, fr det vil gis tillatelse til prve ut frerlse kjrety. For det frste m man ske, for f en formell tillatelse. For f tillatelse m skeren sannsynliggjre at de oppfyller en rekke krav til blant annet trafikksikkerhet, kjretykontroll og ndprosedyrer.

Det m utpekes noen til vre juridisk ansvarlig for bilen. Disse vil ogs st ansvarlig dersom en ulykke oppstr.

Definisjonen p selvkjrende kjrety som lovforslaget omfatter er kjrety der en frer kan overlate kjringen til det tekniske systemet som automatisk frer kjretyet. Det kan ogs vre et kjrety som er konstruert for kjre uten frer.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I Bod holder de p flytte flyplassen. S her blir det snakk om en helt ny by med autonome kollektivlsninger, sier samferdselsministeren.

Kongsberg kommune, som deltar i ett EU-prosjekt har tenkt vre klar for vintersesongen 2018/19. Mlet p sikt er bidra med skape en helt ny nring i Norge, utvikling av teknologi til frerlse kjrety. I dag har kommunen den godt etablerte, Kongsberg gruppen, som jobber internasjonalt innen forsvar-, maritim, olje- og gass, fiskeri- og luftfart. 

Teknologien gir oss et enormt potensial i individualiserte kollektivlsninger. S langt som denne teknologien har kommet i dag,  tror man ikke at dette vil erstatte tung kollektivtransport, men heller sttte opp om de store kollektivknutepunktene, slik at man kommer seg til og fra.

Utfordringen med de selvkjrende biler og busser er at de krever smarte veier, og at de m avgjre etiske dilemma.  I dag har vi kommet til niv 2 av 5 i utviklingen av teknologien til selvkjrende busser og biler.

Ny teknikk for produsere kjrety vil endre forretningsmodeller. Men omstillingen vil ikke skje raskt. Wes Lutz, som er styreformann for National Automobile Dealers Association, tror det vil ta lang til fr eventuelt bileierskapet eventuelt dr ut til fordel for bildelingstjenester. Hvordan dette vil pvirke vr hverdag er det ikke s mange som vet. Men jeg fr si som Wez Lutz, teknologien vil pvirke vr hverdag, men hvordan vet man ikke helt i dag. 

 

Kilder:

E24

Bod kommune

Bloomberg.com

InnoMag

 

Ett historisk yeblikk for Norge

Maktfordeling

Stortingspresidenten er den som har mest makt etter kongen i Norge. S nr Stortingspresidenten Olemic Thommessen m g av etter store sprekker i budsjettet ved oppussing av Stortinget er dette frste gang dette skjer i Norges historie. Dette kan f strre konsekvenser for den sittende blbl regjeringen enn man kan se for se akkurat i dag. 

 

Arbeidsoppgavene 

Stortingspresidenten er en representant som er valgt til lede arbeidet i Stortinget. Presidenten har fem visepresidenter som samarbeider om lage arbeidsplaner, fastsette dagsorden, fordele saker og lede Stortingets mter. Stortingpresidenten ogs en viktig rolle ved mottakelse av prominente gjester til Norge, som da Dalai Lama var p besk i 2014.

 

Stortingssalen er formet som en halvsirkel. Presidentes plass er midt foran. P veggen henger maleriet av Oscar Wergeland - Grunnlovsforsamlingen i 1814

 

Historie

I tidligere tider var det vanlig at presidentskapet ble valgt for ett r av gangen p hsten. I nyere tid har det blitt vanlig at det er de samme som velges for fire r. Stortingspresident har ingen srlig myndighet etter grunnloven og valget skjer med hjemmel i Grunnlovens 73. Generelt s fordeles presidentskapet slik at Stortingets sammensetning gjenspeiler i presidentskapet.

I de tidligste tider - 1821 - da institusjonen var ung, mens enn kongen hadde reell politisk makt, var stortingspresidentens viktigste oppgave ivareta kontakten mellom Stortinget og kongen. S den gang var dette en nkkelstilling. Dette frte til at det var en skepsis til at stortingspresidenten skulle bli for mektig, og en redsel far kongen skulle "infiltrere Stortinget via presidentskapet". Lsningen p dette ble skifte ut presidenten hver ttende dag. Det ble valgt inntil seks representanter som byttet p presidentvervet.

 

Det er en tid for alt

Allerede ved utnevnelse av Olemic Thommessen som Stortingspresident hsten 2017 var den omstridt.I denne uken var det slutt. Skulle Stasministeren allerede i hst innsett at dette ikke var ett klokt valg. 

I lpet av de siste tre rene har det vrt flere saker som har vrt uheldig for stortingspresidenten i den sittende regjeringen, som Dalai Lama, EOS-utvalget, britiske skattemyndigheter, opplysning om aksjeposten med en verdi p over kroner 360 000. Byggeskandalen var det som ble den siste spikeren i kista.

Paradokse i denne saken er at vi har en regjeringen som ber befolkningen vise konomisk ansvarlighet. Med kostnadsbesparelser i embetsverkene og sparing for det norske folk, og en annen standard for regjeringen. Det finnes ett regelverk for befolkningen og ett annet for regjeringen. Vi har ogs en pgende sak med finansministere i kontroll- og konstitusjonskomiteen - Statistisk sentralbyr. Belastningen for denne regjeringen begynner bli stor.

 

Hyre og Erna Solberg har jobbet utrettelig for at dette ikke skal f noen konsekvenser. Enda s venter avgjrelsen i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Statistisk Sentralbyr. Dette vil nok f en plass i historiebkene.

Kilder:

Wikipedia

Aftenposten

vg

 

Brexit - britenes nske om "plukke godis" fra verste hylle

EU-rdets president presenterte ett utkast til forhandlingsavtale med Storbritannia - (link av dokument lengre ned p siden) - Dette er en frihandelsavtale, som ligger nr til Canada modellen:

Avtalen omfatter frihandel med industrivarer, men en begrenset avtale med handel i tjenester. Det pner for samarbeid med politi og forsvar. EUs begrunnelse er at britene har sagt nei til fortsatt fri flyt av arbeidskraft, og at de vil ut av EUs indre marked og tollunion. EU kan gi Storbritannia en avtale som er lik Canada, men ikke den tilgangen som Norge.

Statsminister Theresa Mays nske er "plukke godis fra verste hylle", men dette blir ikke aktuelt. Dette innebrer att hun nsker at britene skal f delta i EU's flere byrer, deriblant legemiddler, kjemikalier, luftfart og ikke minst finansielle tjenester, som er meget lukrativt. I utgangpunktet nsker Storbritannia seg ett "indre marked light", men dette eksisterer ikke i EU. Nr britene ikke fr tilgang til luftfart- og legemiddelindustrien kan dette sl negativt ut for Storbritannia. 

 

Storbritannia er og blir den svake part i forhandlingene. De har ingen mulighet til f en fleksibilitet og kreativ avtale fra EU, som ingen tidligere har blitt tilbudt.

EU - Brussel

 

Innvandring eller fri flyt av arbeidskraft er helt uaktuelt for Storbritannia. Dette er en av hovedgrunnen til at Brexit ble startet. Det skyller en blge av mennesker p flukt over Europa, og de aller fleste land er skeptisk til ta sin kvote av innvandrere. Ett nske om proteksjonisme er ogs noe som er i tiden i Europa og USA. Men ingen er tjent med hye tollmurer for egne varer p lengre sikt. I dagens Europa er det viktig med samhandling for en bedre hverdag for alle.

 

Dokument fra EU:

https://g8fip1kplyr33r3krz5b97d1-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2018/03/European-council-Art.50-23-March-2018-Draft-Guidelines-1.pdf

 

Kilder:

Politico Europe

Dagens Nringsliv

Aftenposten

Twitter

 

Brexit - 499 kilometer - dilemma

Ett av de strste dilemma til de konservative og Theresa May nr det gjelder Brexit er den 499 kilometer lange grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland. Dette er den ytre grense for Storbritannia etter Brexit. Den strste frykten er at dette skal rive opp gamle sr i de blodige konfliktene. Leder for Labour - Tony Blair var statsminister da den skalt langfredags-avtalen ble undertegnet i Nord-Irland den 10 april 1998.

 

 

Konflikten i Nord-Irland har en lang historie. Vi m tilbake til 1542, nr kong Henry 8 la Irland under seg, og etablerte protestantisk styre i det katolske landet. P begynnelsen av 1600-tallet praktiserte engelske myndigheter en politikk som belnnet engelske og skotske godseiere som etablerte eg i de nordligste fylkene av det gamle Irland, kalt Ulster. De opprinnelige befolkningen ble drevet srover.

 

I 1968 blusset konfliktene mellom republikken Irland og Nord-Irland igjen. Katolikkene ville ha de samme rettigheter som protestantene, blant annet retten til stemme, muligheter for arbeid og bolig som de inntil da hadde blitt nektet. Konflikten oppfattes ofte som en religis krig, men mange eksperter peker p at uenigheten bunner vel s mye i sosiale, konomiske og kulturelle forskjeller. Dette frte til en rekke sammenstat med protestantiske makthavere som flte sin posisjon truet. Katolikkene ble brent og bombet ut av sine hjem av militante protestanter.  I august 1969 sendte engelske styresmakter inn soldater. Det ble erklrt unntakstilstand og IRA ble forbudt.

 

 

I 1994 lyktes det irske og engelske styresmakter komme frem til en vpenhvile-avtale, men freden ble brutt igjen ved at IRA bombet i Dockland februar 1996, drepte to personer og skadet over 100 personer. Det tok halvannet r fr det vpehvile igjen.

Dette er noe av bakgrunnen for at tidligere statsminister Tony Blair gikk hardt ut mot Theresa May i forrige uke, han er redd Nord-Irland m ofre sin fred for Brexit.  Dette er kanskje en av de mest konfliktfylte og vanskeligste i forhandlingene med EU angende Brexit. Dette vil bli en hy pris betale for Brexit, viss disse konfliktene blusser opp igjen.

Tony Blair har ogs ett nsker om en folkeavstemming etter avtalen med EU er ferdig forhandlet. 

 

Theresa May la frem to alternativer for hvordan hun mener Nord-Irland problemet kan lses;

1) Ulike tollregimer

2) Ny teknologi

Men iflge Reuters er ikke noen av disse forslagene aktuelle. I avtalen fra EU foreslr de at Nord-Irland kan fortsette vre del av tollunion med EU, og dermed unng grenseposter. Det vil si at i realiteten vil grensen g i Irskesjen. Dette er ikke aktuelt for statminister Theresa May. Etter disse uttalelsene er det ett godt stykke igjen fr forhandlingene i Brexit blir ferdig. Utfordringene str i k for Storbritannia. 

 

Kilder:

twitter

VG

Aftenposten

wikipedia

 

 

 

 

 

 

Brexit - en nervs stemning

Storbritannia har ett nske om alle fordeler med Brexit, men den sterke part i denne forhandlingen er EU. Sprsmlet blir hvilke sanksjonsmuligheter har Storbritannia viss EU ikke oppfyller sine avtaler. Klimaet i forhandlingene virker noe nervs og tilspisset etter uttalelser i Politico Europe. I januar var fremdeles ikke frste fase i forhandlingen ferdig. Hva skal Storbritannia betale EU nr de forlater EU. Det ser ut til bli en viss tilnrming. Fremdeles er det mange som spr om Brexit er ett spill for galleriet, som noen medier antyder. 

 

I fase to i forhandlingene vil britene bli tilbudt en form for frihandelsavtale, forpliktende samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, kriminal- og justispolitikk, fiskeri, energi og luftfart.

Landbruk

Theresa May er statsminister for de konservative, som er tilhenger av konom Milton Friedman's teori om de frie markedskreftene. Dette var inspirasjonskilde for Margaret Thatcher og Ronald Reagen og andre politikere som nsker fjerne statlige reguleringer.

 

De ser for seg at konomisk vekst skapes ved kvitte seg med blant annet EUs reguleringer av klima, arbeidsmilj og andre statlige reguleringer. Kontroll med egen innvandring er ogs ett viktig punktene i Brexit forhandlingene for de konservative.

I motsetning til Labour-lederen, som er representert ved Jeremy Corbyn, som sier at Storbritannia ikke er tjent med forlate EU og reglene om tollfri handel som sttter opp under industrien, samt beskytter arbeidere, forbrukere og klima. Labour nske er ett mykere Brexit.

En av de store utfordringen i Brexit er grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland. Iflge fredsavtalen fra 1998, skal grensen vre pen. Dette er ikke forenelig med at britene trekker seg ut av det indre marked.

Tidsplanen er at innen 29 mars neste r avsluttes EU-medlemsskapet, som vil inneholde en overgangs-periode, som vil vare i to r.  Det vil si ved slutten av 2020 etter begynnelsen av 2021. Dette etter uttalelsene fra Guy Verhofstadt medlem i Europaparlamentet.

 

Kilder:

Politico Europe

VG.no

gunnstorro.blogg.no

Dagens nringsliv

 

Regjeringen m ske sttte p Stortinget for flertall i mange saker de neste fire rene

Hstens valgseier til de borgerlige med hyrepopulistene, ble med ett knapt flertall. 88 mandater til den borgerlige siden, 81 mandater til den sosialistiske venstresiden. I dag har vi en mindretallsregjering da Krf ikke nsker delta i regjeringen. Krf vil komme til sttte politikk bde fra hyre- og venstre-siden i den kommende fire rs perioden.

 

Den borgerlige regjeringen presenterte den nye regjeringsplattformen p Jelya - Moss. Denne er et pen og rundt formulert dokument, grunnen til dette kan vre at de m ske sttte p Stortinget for f godkjenning. Dette kan bety at de vil f flere nederlag i politikk de neste fire rene.

 

Sprsmlet blir hvor mange nederlag den borgerlige regjeringa vil godta. Mulighet finnes for at det kan bli regjeringsskifte, dette kan skje p to mter:

 

1) Statministeren stiller kabinettsprsml

             - Dette er en viktig sak for regjeringen. 

2) Mistillitforslag fra Stortinget med sttte fra KrfNorge

 

Her er noen av sakene som regjeringen m ske sttte p Stortinget for f gjennomslag for sin politikk:

 

1) Sykelnnsordningen - Ett nske om innfre karensdager. Dessverre s er dette noe som de kan f sttte for p Stortinget. Fr hpe Senterpartiet, Arbeiderpartiet og KrfNorge sier nei til dette.

 

2) IA-avtalen - nsker skrote avtalen p grunn av kostnaden - Dette vil trolig ikke Arbeiderpartiet sttte

 

 

3) Eiendomsskattekutt - planlagt kutt i eiendomskatten, hvor maksimal takst planlegges justert fra sju til fem promille. KrF gjorde det tidligere denne uka klart at de ikke sttter det. Det gjr heller ikke Ap, Sp eller SV

 

4) Kommunene sier nei takk, til statlig finansiert eldreomsorg. En hjertesak for Frp, men blir omtalt som en flopp, og nesten samtlige av forskskommunen fra forrige stortingsperiode rmte fra ordningen. Krf-nesteleder Olaug Bollestad sier at ordningen ikke har fremsttt som en stor suksess. Helsepolitisk talsperson for AP Ingvild Kjerkol sier de ikke sttter drlige prosjekter som ingen kommuner vil ha.

 

Eldreomsorg borgerlig vs sosial demokratene

 

5) Fritt skolevalg i alle fylker - SP, SV, AP og Krf sier alle nei til dette forslaget. Utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grvan Krf sier at dette br vre en frihet de enkelte fylker skal bestemme selv. Utdanningspolitisk talsperson Martin Henriksen i Arbeiderpartiet er sterkt imot denne ordningen. Dette er bde udemokratisk og en trussel mot distriksskolene. Resultatet vil bli ikke fritt, men ett ufritt skolevalg

 

6) Liberalisering av konsesjonsloven - Sp, AP, SV og Krf sier i utgangspunktet nei til liberalisering av konsesjonsloven. I Konsesjonsloven kan de ikke regne med noe flertall sammen med oss, sier talsperson Stein Reiten i Krf

 

7) Utrede fjerning av odelsloven - Regjeringserklringen inneholder en formulering om at odelsloven og dens grunnlovsvern skal utredes, og nskes fjernet. Det har ikke sttte hos KrF, Sp, eller SV. Det er heller ingenting som tyder p Ap-sttte til dette, skal man tro nringspolitisk talsperson Terje Aasland i Arbeiderpartiet.

 

Odelsloven

 

8) Forenkle reglene for sndagshandel - Krf er stor motstander av forslaget. Sp, AP og SV sier ogs nei.

9) Utvidet salgstid for alkohol - Mens man i dag kan handle alkohol p butikken fram til klokka 20 p hverdager og 18 p lrdager, vil regjeringen n at den ytre ramma for kommunal salgsbevilling kan kes til kl. 21. Samtidig ble det pnet for at Vinmonopolet skal f ha lengre pent. Det virker n lagt ddt, slik TV2 skriver i dag.

 

10) Tre-deling av foreldrepermisjon. I motsetning til dagens to-deling

Foreldrepermisjon

 

11) Rusreformen og heroinassistert behandling i LAR er eksempler p punkter som harmonerer med Arbeiderpartiet's politikk

 

 

12) De liberale nsker skjerpe konkurransen til de offentlige tjenesten, dette med dytte ES-avtalen foran seg. 1) Som vil fre til kte priser p offentlige tjenester 2) kt privatisering og konkurranseutsetting frer til ett svekket offentlig tilbud

 

 

Stortingspolitikeren tror at srlig KrF kan snu i sakene nr det kommer til stykket, og utelukker heller ikke at andre partier kan skifte mening nr sakene frst kommer til Stortinget. Dette kan ogs gjelde flere partier.

KrF-leder Knut Arild Hareide har imidlertid vrt tydelig p at deler av distrikts- og skattepolitikken i regjeringsplattformen er tung svelge for KrF, senest i et intervju med Klassekampen nylig.

I mange av sakene fra regjeringserklringen er det fortsatt uklart hva slags utfall sakene vil f i Stortinget. Sakene m frst bli fremmet for Stortinget, fr de endelig kan ta stilling til dem. Grunnen til dette er at regjeringen kan legge inn premisser som gjr det vanskelig sttte dem. Bakteppet var en tverrpolitisk enighet i Stortinget, likevel fikk vi en proposisjon fra regjeringen som krevde mye jobb i Stortinget.

 

rets valgkamp var preget av mye sty fra ytterste hyre fly. Dette har ogs fortsatt p Stortinget denne hsten. Som eksempel "refiken" til fiskeriminister Per Sandberg. Listhaug's problemer med tolke instruksene i flertallet fra stortinget angende UNE. Ny pleiepengeordning fra 1 oktober skapte ogs stor sty. Krf Norge stemte for at regjeringen skal se p ordningen p nytt, og komme tilbake med ett nytt forslag hvor fem rs regelen skal bort, og en utredning hvor foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter, skal kunne f en form for pleiepenger.

 

Artikkelen vil bli oppdatert!

Kilde:

Dagbladet

Twitter

Twitter @gstorro

En mykere Brexit

Regjeringen til Theresa May led ett sviende nederlag i valget. Hennes nske var styrke sitt kandidatur til forhandlingen i Brexit. Resultatet ble at de konservative mistet sin majoritet. For nringslivet og befolkningen kan dette bety en mykere Brexit, en overgangsfase fremt til 2022, dette etter en uttalelse fra Bloomberg.

EU ble opprettet i 1952. Dette for hindre krig i Europa og felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien. I dag 65 r senere nsker blant annet Storbritannia lsrivelse fra EU.  

 

IMF (Det internasjonale pengefondet) har nedjustert sine vekstprognoser for britisk konomi, fra tidligere 2% til 1,7%. Justeringen begrunnes med en forventet lavere aktivitet i frste kvartal, som ogs har en sammenheng med britenes brexit-forhandlinger, skriver Bloomberg. IMF tror at driverne for den globale vekst vil g fra Storbritannia og USA til Japan, Eurozonen og Kina.

En av de store tema i Brexit-forhandlingen er hvordan innvandringssystemet vil bli, internt hos de konservative kommer det motstridende uttalelser.

Finansminister Philip Hammond sa i et intervju p fredag at han ville ha en overgangsperiode som varer i opptil tre r, og det ville bety at "mange arrangementer som er svrt like hvordan de var dagen fr vi forlot EU."

Innenriksminister Amber Rudd uttaler at de har bestilt en analyse av EU-migrasjon, hun nsker at EU-borgere skal kunne fortsette komme til U.K. i overgangsperioden, s lenge de er registrert.

 

 Innenriksminister i Storbritannia - Amber Rudd

 

 

Theresa Mays offisielle talsmann sier at fri bevelse av EU-borgere til Storbritannia vil ende i mars 2019. Malcolm Barr, konom i Morgan Chase sier til Bloomberg at sannsynligvis vil Brexit bli utsatt til etter 2019 med minst seks til ni mneder.

 

En rekke motstridende uttalelser fra statsrder, PM og konomer i den siste tiden, som kan fre til at tidsskjema for forhandlingen vil mtte endres.

I fjellvettregel nr 8 - Vend i tide, det er aldri for sent snu. Den burde vre med i de videre arbeidet med Brexit. Politikerne fremste oppgave er tjene folket best mulig.

 

Kilder:

Politico

E24

Twitter

Brexit - Lisboa-traktat artikkel 50

Grunnsteinen i EU ble lagt i 1952, da Frankrike, Italia, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg opprettet Den europeiske kull- og stlunionen (EKSF) - den hadde to forml:

 

1) Felles forvaltning av de viktigste innsatsfaktorene til rustningsindustrien

2) Hindre en krig mellom de europeiske landene

Siden den gang har nye medlemsland blitt innlemmet, og nye avtaler blitt opprettet, som de har funnet hensiktsmessig ettersom tidene har forandret seg.

 



Storbritannia ble medlem i EU 1973. De har vrt medlem i 44 r. I dag nsker de melde seg ut av EU etter en folkeavstemming den 23 juni 2016. I tumultene etter flertallet for JA til utmeldelse fikk England en ny statsminister, Theresa May. David Camron mtte forlate embete etter avstemmingen. Storbritannias statsminister Therese May skal lose Storbritannia igjennom prosessen.

 

29 mars vil Theresa May ta de frste formelle stegene p veien mot at Storbritannia skal melde seg ut av EU, utlse Lisboa-traktaten artikkel 50, og offisielt informere EU om Storbritannias intensjon om trekke seg. Lisboa-traktaten ble vedtatt frst i 2009. Fr den tid var det ingen formell mekanisme for et land forlate EU. Lisboa-traktaten bestr av 262 ord. 

 

Her er den engelske versjonen av Lisboa-traktaten artikkel 50:

 

1. Any Member State may decide to withdraw from the Union in accordance with its own constitutional requirements.

2. A Member State which decides to withdraw shall notify the European Council of its intention. In the light of the guidelines provided by the European Council, the Union shall negotiate and conclude an agreement with that State, setting out the arrangements for its withdrawal, taking account of the framework for its future relationship with the Union. That agreement shall be negotiated in accordance with Article 218(3) of the Treaty on the Functioning of the European Union. It shall be concluded on behalf of the Union by the Council, acting by a qualified majority, after obtaining the consent of the European Parliament.

 

3. The Treaties shall cease to apply to the state in question from the date of entry into force of the withdrawal agreement or, failing that, two years after the notification referred to in paragraph 2, unless the European council, in agreement with the Member state concerned, unanimously decides to extend this period.

 

4. For the purpose of paragraphs 2 and 3, the member of the European Council or of the Council representing the withdrawing Member State shall not participate in the discussions of the European Council or in Decisions concerning it.

Aqualified majority shall defined in accordance with Article 238 (3)(b) of the Treaty on the Functioning of the European Union.

 

5. If a state wich has withdrawn from the union asks to rejoin, its request shall be subject to the procedure refferd to in Article 49.

 

The protocols and Annexes to the Treaties shall form an intergral part thereof.

 

Bloggen vil flge Brexit videre

 

 

Kilde:

E24

The Lisbon Treaty

Wikipedia

Alipay fra Kina har blitt valgt som betalingstjeneste av FinansNorge

Jack Mae er grunnlegger av Alibaba Group Holdings r 2004. Bedriften Alibaba sttter Ant Financial Service Group, som har lansert Alipay, en paymenttjeneste som i dag er stttet av 65 finansinstitusjoner. Visa og MasterCard har kjpt seg inn i selskapet. To viktige aktrer innen betalingstjenester. I Kina har Alipay 400 millioner brukere, som er nesten 50% av Kinas online payment marked i 2016. Jack Mae eier ogs South China Morning post. Jack Mae har blitt en suksessrik businessmann i Kina med sin teknologi. Ant Financial Service Group satser mot de store markedene som India, Filipinene og Malaysia. De nsker satse mot de landene som ikke har s godt utviklet markeder, istede for markeder som allerede har godt utviklede paymentmarkeder som Europa og USA.

App tech

 

Finans Norge har valgt Alipay som sin samarbeidspartner innen betalingstjenester p grunnlag av dens utbredelse p verdensmarkedet. De har vrt avventende for se hvilke selskaper MasterCard og Visa har valgt som samarbeidspartnere. Da disse er ledende innen betalingstjenester i dag.

 



 

Noe av utfordringen med valg av en betalingstjeneste fra Kina er deres styresett - kommunisme. President i Kina Xi Jinping har de siste rene orientert seg mer mot markedskonomi, og tillater private aktrer i forretningslivet. Dette har frt til konomisk vekst.

 

I disse dager har Kina en markering av nettopp menneskerettighetene i Bejing. Det ble holdt ett internasjonalt symposium, og den kinesiske regjeringen sitt eget dokument om landets filosofi, praksis og bidrag til retten til utvikling. I r er det 30 r siden FN-erklringen om menneskerettighetene ble vedtatt.

 

Fremdeles har Kina mange utfordringer, som manglende konomisk omstrukturering, skjev inntektsfordeling, energiproblemer, moralsk forfall og drlig internasjonal omdmme.  Kinas myndigheter har ett nske om forbedre befolkningens levekr. konomiske fremskritt er ett godt grunnlag for oppfylle de grunnleggende menneskerettighetene.

 

For seks r siden tildelte Norge fredsprisen til demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Han har fremdeles ikke mottatt sin fredspris, men sitter fengslet i Kina. Dette har frt til at Kina har ett anstrengt forhold til Norge i dag. Demokrati og menneskerettigheter er nrt knyttet sammen. Der har Kina fremdeles ett stykke igjen.

 

Kilde:

South China morning post - Eier Jack Mae

Dagens Nringsliv

Twitter

Wikipedia

 

 

gunnstorro

gunnstorro

52, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er n! #SoMe - #Ny jobb Flge meg p twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker