Enklere å starte aksjeselskap

 

Ett utvalg oppnevnt av regjeringen, ledet av professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI - NOU 22:2016 har kommet med forslag til forenkling av aksjeloven. I dette innlegget skal vi se nærmere på aksjelovens § 3-1 1. ledd, der det er foreslått at minstekravet for aksjekapital blir satt ned fra 30 000 til én krone. Hva innebærer dette for de som vil starte en bedrift? Vil enkeltmannsforetak endre selskapsform til AS. Utredningen er nå sendt på høring, og planen er å fremme lovforslaget for stortinget i 2017.



 

Forenklingen av lover og regler ble startet av flertallregjeringen høsten 2009. De hadde ett ønske om ett enklere regelverk for næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter. Det første utvalget ble ledet av advokat Gudmund Knutsen.

Forenklingen i stiftelsesreglene ble første gang gjennomført 1 januar 2012, da aksjekapitalen ble redusert fra 100 000 til 30 000 kroner.

Grunnen til dette var ett ønske om å gjøre det attraktivt å stifte norske aksjeselskaper i stedet for et NUF-selskap. Selv om aksjekapitalen blir redusert til én krone vil finansinstitusjonene kreve garanti eller pant for sikkerhet ved låneopptak i selskapet/ firma. Fordelen er at aksjekapitalen ikke er bundet i firma.



 

Tabell 7.2 nedenfor viser at av alle aksjeselskaper som ble stiftet i 2015, ble 65 prosent av selskapene stiftet med minste lovlige aksjekapital på 30 000 kroner (kilde: Foretaksregisteret).



Videre viser statistikk at antall registrerte NUF har gått ned fra 17.184 pr. 31. desember 2011 til 9.150 pr. 31. desember 2015, jf. tabell 7.3 nedenfor. (Kilde: Foretaksregistret)

Statistikk viser at det i 2015 ble stiftet 26.706 aksjeselskaper, mens det i 2011 ble stiftet 16.249 aksjeselskaper, jf. tabell 7.4.

 

Nedgangen i antall NUF tyder på at reduksjon i kravet til minste aksjekapital har vært vellykket i den forstand at den norske aksjeloven er blitt mer konkurransedyktig sammenliknet med aksjelovgivningen i andre aktuelle europeiske land.

 

Samtidig som Norge endrer sine lover og regler må dette harmonisere med EU og EØS lovgivning. Det må også hensyn tas lover og regler i de andre nordiske land. En rekke land som Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritannia har én euro som minstekrav.

Utvalget mener også at det bør satses på ny teknologi. Utfordringen for bedriften/ regnskaps-organisasjonen ved innføring av ny teknologi er den rivende utviklingen innen den digitale verden. Organisasjonen vil også få behov for å oppdatere bedriftens internkontroll. Det vil også bli behov for opplæringa av ansatte i ny teknologi, ikke minst en godt utnyttelse av nyvunnen datateknologi i organisasjonen. Å finne eldre dokumenter på «utgått» IT-teknologi kan bli en utfordring i fremtiden.

 

Forenkling av aksjeloven i 2013 har ifølge tabellene vært etter forventningen. Mindre registrering av NUF. Enklere og starte ett firma. Ny teknologi har også gitt nye muligheter, men også nye utfordringer 

 

 

Kilde:

Norges offentlig utredning 22:2016 - Aksjelovgivning for økt verdiskapning

Dagens næringsliv

Twitter

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

gunnstorro

gunnstorro

50, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er nå! #SoMe - #Ny jobb Følge meg på twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits