Vikingetida - år 800 - 1006

Vikingetida i Norge ca 800-1006

Handel

Handel har eksistert gjennom alle tider, og synet på handel har endret seg gjennom tidene. Handelsvirksomhet har ofte vært sett på som moralsk tvilsomt. I det gamle Hellas oppfattet man handelsvirksomhet som et nødvendig onde. Den greske guden Hermes var handel og kjøpmenns gud, som også ivaretok tyvenes ve og vel.  

Den lokale handelen i middelalderen foregikk i byer, på faste markedsplasser og ved omreisende kramkarer. De fleste handelsplassene lå ved kysten og i fjordene, men også enkelte i innlandet. Kramhandel ble forbudt ved flere lover fra slutten av 1200-tallet, og all handel ble samlet i byer og kjøpesteder eller forbeholdt de som bodde i byene.

Byttehandel var vanlig, særlig i bondesamfunn, men edelt metall ble gradvis tatt i bruk som betalingsmiddel. Harald Hardråde (1047-1066) var den første som tillot sølvmynten i større omfang.

 

Handel i vikingetida - år 800 -1006

 

Religion 

Profeten Muhammed (569-632), som også var en handelsmann, han grunnla religionen Islam rundt år 610, med sentrum i den arabiske byen Mekka. Muslimske kjøpmenn som Sinbad ble sett på som helter. Fram til 1000-tallet ble en stor del av det vestlige Europa kristnet under ledelse av paven i Roma. Den katolske kirke tok avstand fra å ta renter på lån, i likhet med hva islam gjør i dag.

Blant de kristne oppstod uenighet om den rette lære. Patriarken i Konstantinopel nektet å godta paven som kirkens overhode, og uenigheten om flere teologiske spørsmål endte med brudd mellom den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirken i 1054. Konflikten nådde sitt høydepunkt 1000- og 1100-tallet under investiturstriden, som dreide seg om retten til å velge biskop.       

Egeninteressen og grådighet ble sett på som dødssynder av middelalderens teologer. Praksis og holdninger på dette området i Europa forandret seg imidlertid etter 1200-tallet, i takt med den økonomiske utviklingen i retning av større omgang av handel og pengesamfunn.

 

Befolkningen

I middelalderen (ca år 1650) steg folketallet i Norge til ca 400 000 innbyggere og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til leilendinger under kongen, kirken og adelen, men i Norge var bøndene frie i sammenlikning med bøndene i andre europeiske land. Vikingene (Sjøkrigere) drog på tokt til fjerne strøk. De både røvet og plyndret, men de drev også med fredelig handel, bygde byer og grunnla nye riker. Andre halvdel av 1000-tallet var en fredelig vekstperiode for Norge, men tronfølge ordning og endrede samfunnsforhold førte til borgerkrig på 1100-tallet.

I høymiddelalderen (1000-1300) økte jordbruksproduksjonen, da folketallet også økte. Det ble grunnlagt tusenvis av byer, og de som bodde i byene utviklet seg til en ny samfunnsklasse. Samtidig økte kongene sin makt, fordi de utarbeidet nye lovbøker og bygget ut en sentraladministrasjon.

 

Norges konger i tidsrommet (ca 970-1000)

Håkon Sigurdsson jarl (ca 935-995). Konge (ca 970-995).

Håkon antas å ha vokst opp på gården (Sålva) i Agdenes, som voksen kan han ha bodd på Ørlandet. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket, hvor kongsgården Lade ble bygd. Harald Hårfagre la under seg 8 kongedømmer i Trøndelag.

Håkon Ladejarl la med dette grunnlaget for jarleætta, gjennom giftemål i flere av høvdingætta i området. Med dette ble de i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover. Den viktigste kilden i dette er Snorre Sturlasons Kongesagaer.  

Håkon Ladejarl var i følge sagaen en skjørtejeger, og hadde mange friller. Det sies at: «Håkon jarl var vakrere enn folk flest». Av forståelige grunner ble han upopulær blant bøndene. Og til slutt måtte han flykte da den unge Olav Trygvason kom til Trøndelag. Det fortelles at han gjemte seg i grisebingen til Tora på Rimol i Melhus utenfor Trondheim, hvor trellen Kark drepte ham. Det er sådd tvil om denne historien er helt sann i følge professor i norrøn filologi og norsk middelalderhistorie ved Høgskolen Telemark-Bø Claus Krag (1943-  )

 

Olav Tryggvason (ca 968-1000). Konge (ca 995-1000).

Olav Tryggvason grunnleggeren av Trondheim. Vokste opp i Russland. Han reiser fra Dublin i 995. Døpt i England 995. Det er ikke kjent hva som skjedde i Olav Trygvason`s liv før 995. Etter at Håkon Ladejarlen var drept ble Olav Trygvason tatt til konge på Øreting. Som konge fikk han innført kristendommen i deler av sitt rike, men hadde lite oppslutning i Trøndelag og Hålogaland. Kong Olav la grunnlag for det som Olav den hellige skulle føre videre senere.

Han er en av våre mest kjente konger, selv om han ikke var lenge på tronen. Han døde år 1000 i slaget ved Svolder.

 

2 kommentarer

Atle

19.05.2017 kl.21:53

"Skjørtejeger som gjemte seg i en grisebinge" må tas med en stor klype salt. Typisk historie som kristne fant på i ettertid. Jeg vet ikke om du har lest mitt innlegg med litt av samme tema som jeg skrev i februar. Det ligger i alle fall her: http://desomskapteverden.blogg.no/1486496536_satru_som_statsreligion.html

gunnstorro

22.05.2017 kl.13:33

Atle: Hva som er sannheten er det vel ingen som vet, men gjennom arkologiske utgravinger får man vite noe hvordan de levde i vikingetiden. Men hvorfor kunne for eksempel ikke Håkon Ladejarlen være litt glad damer!

Skriv en ny kommentar

gunnstorro

gunnstorro

51, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er nå! #SoMe - #Ny jobb Følge meg på twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

hits