hits

Ett historisk øyeblikk for Norge

Maktfordeling

Stortingspresidenten er den som har mest makt etter kongen i Norge. Så når Stortingspresidenten Olemic Thommessen må gå av etter store sprekker i budsjettet ved oppussing av Stortinget er dette første gang dette skjer i Norges historie. Dette kan få større konsekvenser for den sittende blåblå regjeringen enn man kan se for se akkurat i dag. 

 

Arbeidsoppgavene 

Stortingspresidenten er en representant som er valgt til å lede arbeidet i Stortinget. Presidenten har fem visepresidenter som samarbeider om å lage arbeidsplaner, fastsette dagsorden, fordele saker og lede Stortingets møter. Stortingpresidenten også en viktig rolle ved mottakelse av prominente gjester til Norge, som da Dalai Lama var på besøk i 2014.

 

Stortingssalen er formet som en halvsirkel. Presidentes plass er midt foran. På veggen henger maleriet av Oscar Wergeland - Grunnlovsforsamlingen i 1814

 

Historie

I tidligere tider var det vanlig at presidentskapet ble valgt for ett år av gangen på høsten. I nyere tid har det blitt vanlig at det er de samme som velges for fire år. Stortingspresident har ingen særlig myndighet etter grunnloven og valget skjer med hjemmel i Grunnlovens §73. Generelt så fordeles presidentskapet slik at Stortingets sammensetning gjenspeiler i presidentskapet.

I de tidligste tider - 1821 - da institusjonen var ung, mens ennå kongen hadde reell politisk makt, var stortingspresidentens viktigste oppgave å ivareta kontakten mellom Stortinget og kongen. Så den gang var dette en nøkkelstilling. Dette førte til at det var en skepsis til at stortingspresidenten skulle bli for mektig, og en redsel far kongen skulle "infiltrere Stortinget via presidentskapet". Løsningen på dette ble å skifte ut presidenten hver åttende dag. Det ble valgt inntil seks representanter som byttet på presidentvervet.

 

Det er en tid for alt

Allerede ved utnevnelse av Olemic Thommessen som Stortingspresident høsten 2017 var den omstridt.I denne uken var det slutt. Skulle Stasministeren allerede i høst innsett at dette ikke var ett klokt valg. 

I løpet av de siste tre årene har det vært flere saker som har vært uheldig for stortingspresidenten i den sittende regjeringen, som Dalai Lama, EOS-utvalget, britiske skattemyndigheter, opplysning om aksjeposten med en verdi på over kroner 360 000. Byggeskandalen var det som ble den siste spikeren i kista.

Paradokse i denne saken er at vi har en regjeringen som ber befolkningen vise økonomisk ansvarlighet. Med kostnadsbesparelser i embetsverkene og sparing for det norske folk, og en annen standard for regjeringen. Det finnes ett regelverk for befolkningen og ett annet for regjeringen. Vi har også en pågående sak med finansministere i kontroll- og konstitusjonskomiteen - Statistisk sentralbyrå. Belastningen for denne regjeringen begynner å bli stor.

 

Høyre og Erna Solberg har jobbet utrettelig for at dette ikke skal få noen konsekvenser. Enda så venter avgjørelsen i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Statistisk Sentralbyrå. Dette vil nok få en plass i historiebøkene.

Kilder:

Wikipedia

Aftenposten

vg

 

2 kommentarer

znippen

09.03.2018 kl.19:20

Så spennende :D

gunnstorro

12.03.2018 kl.18:47

znippen: Synes selv dette var interessant - I tidligere tider hadde Stortingspresidenten mye mer utøvende makt enn i dag. Men i dag er Stortingspresidenten rangert etter kongen, deretter kommer statsministeren. Så det som skjedde på torsdag i forrige uke er meget spesielt

Skriv en ny kommentar

gunnstorro

gunnstorro

51, Trondheim

kone, mor, bestemor - BI BBA - musikk - sang - Fremtiden er nå! #SoMe - #Ny jobb Følge meg på twitter: @gstorro Kontaktinformasjon: gunn727@yahoo.no

Kategorier

Arkiv